Katharina Williams

Nedsatt hørsel – et usynlig folkehelseproblem

Forsker har utviklet kognitivt terapiprogram for å motvirke hørselsrelatert stress og utmattelse.

Forekomsten av hørselsnedsettelse er svært stor, og det forventes at antallet hørselshemmede nordmenn vil overstige èn million i 2020. De aller fleste av oss har slektninger eller kollegaer som bruker høreapparat eller hører dårlig. Til tross for dette har de færreste kunnskaper om de helsemessige konsekvensene av hørselstap. Slike kunnskaper ville gjort situasjonen betydelig lettere for dem det gjelder. I tillegg er de samfunnsøkonomiske konsekvensene skyhøye. Sykefravær og uføretrygd er et stort problem, og det er beregnet at høreapparater for hundretalls millioner ligger ubrukt.

Hørsel og psykisk helse
Noen direkte forbindelse mellom grad av hørselstap og grad av psykososialt stress finnes ikke. En døv person kan leve et godt liv, mens for en annen kan et lettere, ensidig hørselstap være en stor belastning. Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) ved Oslo universitetssykehus er et landsdekkende behandlingstilbud.

– Vi har lenge sett at mange med alle grader av nedsatt hørsel sliter med betydelige stressbelastninger, sier psykologspesialist Katharine Cecilia Williams, som er i ferd med å avslutte sitt doktorgradsarbeid på temaet hørsel og psykisk helse.

I tillegg til stigmaet som knyttes til å være tunghørt, og at mange møter liten forståelse, er det flere forhold som kan påvirke den psykiske helsen når hørselen svekkes. Mange opplever tap når hørselsnedsettelsen gjør det vanskelig å delta sosialt og når man må trekke seg tilbake fra spennende utfordringer på jobben. Kontinuerlig kompenseringsarbeid for å henge med i samtaler utgjør et enormt energitap. Mange er ikke selv klar over disse mekanismene og klandrer seg selv for ikke å orke mer. Mange uroer seg for å være til bry eller for å bli oppfattet som mindre kompetente. Vanlige psykologiske behandlinger baserer seg på at pasienten har mulighet til å kommunisere fritt og ubesværet.

– Vi opplevde at vi manglet behandlingsmetoder som passer for våre pasienter, forteller Williams.

Første studien av sitt slag i verden
Til tross for at forekomsten av hørselstap er svært høy i alle vestlige land, er det ikke tidligere gjort noen såkalte intervensjonsstudier for hørselshemmede som lider av psykososialt stress. Kognitiv terapi har gjennom studier vist seg virksom for følgeplagene ved en rekke medisinske tilstander som diabetes, utmattelse etter kreftbehandling og kronisk smerte.

– Derfor lurte vi på om kognitiv terapi kunne vise seg nyttig for hørselshemmede, forklarer Williams.

Fokuset i forskningen internasjonalt har vært mye på eldre, noe som er forståelig ut fra at hørselsnedsettelse er en vanlig alderssvekkelse.

– Antallet yngre med nedsatt hørsel er imidlertid større enn mange er klar over og vi ønsket å nå frem til personer i yrkesaktiv alder med denne studien, sier Williams.

Resultatet fra pilotstudien er nylig blitt publisert i artikkelen «A cognitive therapy program for hearing-impaired employees suffering from mental distress» i International Journal of Audiology. Deltakerne fikk signifikant reduksjon av unnvikelse og stressplager.

– Foreløpig ser resultatet svært lovende ut og nå arbeider vi med en oppfølgingsundersøkelse, sier Katharine Cecilia Williams som er tilknyttet Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse.

Les mer om temaet på bloggen «Høre meg selv tenke».