På grunn av NAVs innstramminger overfor døvblinde, strandet Berit Øies kanotur før den hadde begynt.
I fjor kjøpte døvblinde Berit Øie seg en kano og brukte sommerferien på å padle på innsjøen Aspern sammen med de to barna sine, tolk- og ledsagere og førerhunden Wagner. I år drømte hun om å gjøre det samme igjen. Hun ville padle to uker sammen med barna, og en tredje uke alene, hvor hun skulle samle krefter og forhåpentligvis bli kjent med noen nye mennesker. Øie har hovedfag i idrett og er vant til å bruke kroppen til fysisk aktivitet, noe hun hadde håpet å gjøre til fulle denne uken.
Uken med kanopadling og barnefri i vakker, norsk natur, ble ikke noe av. NAV avslo Øies søknad om tolk- og ledsager, som hun er helt avhengig av for å gjennomføre en slik tur. Begrunnelsen etaten ga, var at kommunikasjon ikke er en hovedaktivitet på en slik tur, fordi hun padler alene. Å snakke med dem man møter på turen, og få formidlet hvilke landskap man padler gjennom, mener NAV tydeligvis ikke er kommunikasjon av vesentlig betydning.
Nå smuldrer også deler av de to ukene Berit Øie skulle padle sammen med barna opp, fordi tolk- og ledsageren som skulle være med henne, har blitt syk. I Østfold er det så få kvalifiserte tolk- og ledsagere at det er vanskelig å finne en erstatter.
Berit Øies sommerferie ble historien om kanoturen som strandet før den i det hele tatt kom i gang. Og hennes historie er bare én av de mange drømmene som brister for døvblinde rundt om i Norge, når de får avslag på tolk- og ledsager til alt fra handleturer til nyhetsformidling og turer i skog og mark. Aktiviteter hvor NAV ikke mener kommunikasjon er viktig.
I dag holdt Berit Øie en politisk markering utenfor huset sitt i Halden. Hun satte seg på plenen med det altfor pent brukte turutstyret rundt seg. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson var invitert, men han var på ferie. Riksmediene og NRK glimret også med sitt fravær, men lokalavisen Halden Arbeiderblad omtaler markeringen.
Vi støtter Berit Øies kamp for en tolk- og ledsagerordning som sørger for at den fysiske så vel som den psykiske helsen til døvblinde blir ivaretatt. Kampen for en ordning som sikrer at døvblinde kan leve meningsfulle liv, på lik linje med andre innbyggere i Norge. Det innebærer å kunne kommunisere med andre mennesker og få formidlet sanseinntrykk fra omverdenen.
Og å føle seg trygg på at kanoen skal bli våt i løpet av sommeren, når det er det man har drømt om gjennom en lang vinter.
Tekst og foto: Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse.