Debattinnlegg i Klassekampen, 6. juli 2015.
Lørdag 27. juni trykket Klassekampen døvblinde Berit Øies åpne brev til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Her beskriver hun deler av tilværelsen sin som et fengsel hun drømmer om å slippe ut av. Det er tre år siden NAV med et nytt rundskriv innskrenket døvblindes rett til tolk/ledsager på fritiden, og det er i dag vanskelig å få tolk/ledsager til aktiviteter hvor NAV ikke mener kommunikasjon med andre er nødvendig. Øie har denne sommeren fått innvilget tolk/ledsager til to ukers kanotur med barna sine, men fått avslag på den tredje uken, hvor hun hadde sett for seg litt alenetid uten barna for å samle krefter og bli kjent med nye mennesker. I denne tredje uken mener NAV at hun må nøye seg med en ledsager – det vil si en person uten tolkeutdanning, som ikke er i stand til å kommunisere tilfredsstillende med henne.
Berit Øies historie er ikke enestående. Tvert imot snakker fagpersonene våre ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP) stadig oftere med døvblinde som har fått avslag på sine søknader om tolk/ledsager til ulike aktiviteter, som egentrening, turer i skog og mark, handleturer og formidling av nyheter. Slik vi ser det, gir myndighetene i denne saken uttrykk for et svært snevert syn på mennesket og hva som gjør livet verdt å leve. Å kommunisere med andre, få formidlet hva som skjer rundt en og ta aktivt del i verden, er av avgjørende betydning for livskvaliteten og den psykiske helsen.
Den som blir frarøvet kommunikasjonen og samspillet med omverdenen, løper en risiko for stadig større grad av isolasjon og psykisk ubalanse. Det er derfor med bekymring vi betrakter de innskrenkingene som nå finner sted overfor en allerede utsatt gruppe. Det er rundt 350 registrerte døvblinde i Norge, hvorav omtrent halvparten benytter seg av NAVs tolketilbud. Det er med andre ord ikke slik at denne gruppen representerer noen enorm utgiftspost. Et spørsmål til ettertanke for NAV og de ansvarlige politikere, kan være følgende: Hva slags mental tilstand blir et menneske hensatt i, hvis det ikke blir tilført noen nye impulser; hvis alt det assosierer ut fra i løpet av en dag, har utspring i dets egne tanker?
Av Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved NSHP