Det ble trangt om plassen på Litteraturhuset da Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse feiret 10-årsjubileum 27. september. Blant foredragsholderne var det både hørselshemmede, døve og døvblinde.
” Mangel på humoristisk sans er et større problem enn et sansetap”, sa Aftenpostenkommentator Frank Rossavik som har trosset et alvorlig hørselstap i hele sin karriere.
Journalisten Frank Rossavik har levd med et alvorlig hørselstap hele livet. Han fortalte med glimt i øyet hvordan han til tider har utnyttet sansetapet slik at han får sitte nærmere enn andre journalister når politikere og maktpersoner holder pressekonferanser.
Rossavik beskrev et yrkesliv hvor det har vært slitsomt med manglende tilrettelegging for ham som hørselshemmet journalist. Likevel har han en livsfilosofi om at det han ikke får forandret, det må han bare leve med. Han var tydelig på at noen hørselshemmede synes han bagatelliserer et alvorlig sansetap, mens andre synes det er inspirerende at han til tider ler av problemene sine.
Hjerneforsker Per Brodal tok oss med inn dit hvor sanseinntrykkene behandles. Han viste hvordan delene i hjernen som skal tolke lyd blir ”overtatt” av andre sanseinntrykk dersom hørselen blir borte tidlig i livet, eller man er født døv. Kanskje stemmer det at hørselshemmede og døve ser og sanser mer enn hørende?
Den unge TV-programlederen Fie Sennels har kjørt Norge rundt i en gullfarget boble fra 70-tallet på leting etter døvekultur og historier om det å leve med hørselshemming. Sennels, som selv er døv, traff i serien ”Mitt Norge” mange mennesker som har opplevd ensomhet, fordommer og mangel på tilrettelegging rundt om i landet. Hun gav publikum små drypp av den virkeligheten som ikke alle kjenner.
Den aktive tobarnsmoren Elin Stavnes fortalte om hvordan hun lever med døvblindhet. Både hjemme, i jobb som lærer og som aktiv i idrett har hun lært seg teknikker og mestringsstrategier for å takle hverdagen. Hun beskrev svært konkret hvordan verden oppleves når du hele tiden må passe deg for skader, takle misforståelser og motivere deg i møte med den psykiske slitasjen sansetap kan føre til.
Et slags 50-årsjubileum
Egentlig var det like mye et 40-årsjubileum som ble arrangert for det store publikummet på Litteraturhuset. I september 1979 åpnet Døveavdelingen dørene på Gaustad sykehus. I USA og England hadde behandlingstilbud av denne typen eksistert i flere tiår allerede. Det var den driftige psykiateren Terje Basilier som kjempet for et eget psykisk helsetilbud til døve og hørselshemmede. Inntil da hadde døve med psykiske lidelser hatt få muligheter til reell rehabilitering og ble ofte værende på psykiatriske sykehus i årevis, uten at det var nødvendig. Basiliers datter Aina var til stede og mottok blomster til ære for hans mangeårige innsats for behandlingstilbudet.
Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) fikk sitt navn og spesialiserte tilbud i 2008. Målet er å sørge for et like godt psykisk helsetilbud til hørselshemmede, døve og døvblinde som befolkningen for øvrig. Språk og tilrettelagt kommunikasjon er sentrale verktøy for å få til dette. Seksjonsleder Hege Saltnes introduserte derfor jubileet som en 50-årsbursdag, siden 40 + 10 år er 50 – med en noe kreativ matematikk. Hun gav sammen med konferansier Paal Richard Peterson et kort sammendrag av denne historiske utviklingen fram til NBHP ble opprettet. Peterson, som er leder av NRK Tegnspråk, loset de om lag 200 tilskuerne gjennom dagen.
God psykisk helse
NBHPs egne foredragsholdere, både døve og hørende, var limet mellom hverdagsfortellingene fra gjesteforeleserne. Psykologer, sosionomer og spesialister gav en faglig ramme rundt disse fortellingene. Det er viktig å ansvarliggjøre omgivelsene, arbeidsplassen og skolen i å forstå hva hørselshemmede trenger av tilrettelegging.
Det er viktig å lade batteriene, ta pauser og slippe det stadige slitet med å orientere seg i et samfunn som i liten grad tar hensyn til mennesker med sansetap. Det finnes mestringsteknikker. Og det er hjelp å få når den psykiske belastningen tar overhånd.