– Arbeidslivet har mye å lære av erfaringene til Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse med å tilrettelegge for blinde og hørselshemmede ansatte, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, under besøket på Gaustad sykehus.
I over 40 år har det eksistert et behandlingstilbud for hørselshemmede, døve og døvblinde med psykisk lidelse. Synshemmede har aldri hatt et lignende sted å søke spesialisert behandling. Men det ble det en endring på i mai i år. Da utvidet Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) målgruppen som får tilbud om behandling. Og for at svaksynte og blinde skal få et like godt og spesialisert tilbud som hørselshemmede, måtte staben utvides og ny kompetanse hentes inn.
Blinde og døve fagfolk jobber sammen
En av de nye behandlerne er Kristin Berg. Hun er sosionom og familieterapeut. Og er født blind. Fra før av jobber flere døve fagfolk i NBHP. Både psykologspesialist Lone Abild Gerhardt, klinisk sosionom Lene Randa Nielsen og pedagog Trine Våge er tegnspråklige. Det gir en unik erfaringskompetanse når pasientene er hørselshemmede, synshemmede eller begge deler. Men det gir også klare utfordringer når behandlerne skal kommunisere seg i mellom – og med de ulike pasientene.
Det er mange ulike variasjoner når behandling og oppfølging skal gjennomføres. Da må man være løsningsorientert. Og jobbe kontinuerlig med god kommunikasjon.
NBHP har også en liten stab av tolker som bidrar til kommunikasjon på kryss og tvers. Alle ansatte får ukentlig undervisning i tegnspråk.
— Jeg pleier å oppfordre folk til å sette seg ned og tenke igjennom selv hvordan døve og blinde kan kommunisere, både på jobb og i andre sammenhenger. Det krever kreativitet, og vi jobber hver dag med å finne gode måter å jobbe sammen på, sier Hege Saltnes, seksjonsleder ved NBHP.
Mange med sansetap er utenfor arbeidslivet
Tilbake til Kristin Berg. Den blinde familieterapeuten. Hun har vært i jobb i 30 år. Hun søkte og fikk jobben i NBHP på grunn av sin kompetanse og erfaring. Men fordi hun skaffet seg ny jobb selv, uten å være Nav-klient, fikk hun ikke støtte til tilrettelegging. Det er mye teknologi og hjelpemidler som må på plass for blant annet å få lest opp pasientjournaler og dokumenter hun trenger i jobben. Kontor og lokaler må være tilpasset svaksynte og blinde.
Hun ville ikke at arbeidsgiveren alene skulle dekke alle utgifter for tilrettelegging og kjempet sin egen kamp for å få myndighetene til å bidra. Hun kontaktet politikerne i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for å høre hva de ville gjøre med det tungrodde systemet.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen ville gjerne komme for å høre mer om utfordringene mange synshemmede har i arbeidslivet. Og få vite mer om det unike arbeidsmiljøet i NBHP. NRK Nyheter var like nysgjerrige og ville lage reportasje om temaet.
Under møtet på Gaustad pekte Isaksen på at svært mange blinde og synshemmede er utenfor arbeidslivet, også blant dem med høyere utdanning. Han mener det er behov for systemendring.
— Det jeg har sett her i dag er et eksempel på et godt arbeidsmiljø for folk med ulike former for sansetap. Problemet er ofte at arbeidsgivere er bekymret for at det skal være mye klabb og babb med slike ansettelser, slik at de glemmer å vurdere kompetansen til personen, sier Isaksen.
Hva synes du om at så mange med synstap står utenfor arbeidslivet?
— Jeg mener det er et stort samfunnsproblem. Hvis man skal være bare en kynisk tallknuser, så er det et stort tap for samfunnet. Fordi det gjør i verste fall at folk får det verre, og i aller verste fall gjør det at folk får psykisk uhelse, sier Isaksen.
Behandlingstilbud for hørsels- og synshemmede med psykisk plager og lidelser
Vi har ikke fasiten på hvordan alle mennesker skal snakke sammen og forstå hverandre på tvers av ulike sansetap. Men vi jobber daglig med å tilpasse oss hverandre.
NBHP er et behandlingstilbud hvor staben har innsikt i, og erfaring med, det å leve et liv som hørselshemmet, døv, døvblind, svaksynt eller blind.
Barn, ungdom og voksne kan få hjelp og behandling for kombinasjonen sansetap og psykiske vansker og lidelser hos NBHP. Vi samarbeider også med regionale tjenester og tilbyr behandling over hele landet. Vi samarbeider og støtter lokale helsetjenester for å gi pasientene god oppfølging.
Fordi vi er en del av spesialisthelsetjenesten må du ha henvisning fra fastlege eller psykolog for å få behandling.
Det kan du og legen din lese mer om her.
NRK laget altså en tv-reportasje som viser noen av løsningene NBHP velger for å ha god kommunikasjon på arbeidsplassen. Du kan se den her.