For at syns- og hørselshemmede skal ha gode muligheter til å få med seg informasjon, delta i samfunnslivet og kunne fungere på jobb og i skole er tilrettelegging sentralt. Denne «universelle utformingen» er en del av norsk lov. Men fungerer det godt nok?
Tilrettelegging er egentlig et litt betent ord. Det antyder at personer med funksjonsnedsettelse er en belastning, at det vil betyr mye arbeid å tilpasse omgivelsene våre til mennesker i rullestol, som ser dårlig eller er døve. Universell utforming handler om å lage løsninger som kan brukes av alle – uavhengig alder eller funksjonsnedsettelse.
For mange er det en selvfølge å finne fram, høre beskjeder og se hvor man skal gå. Men for mennesker med nedsatt syn, hørsel eller kombinert sansetap, er det ofte motsatt.
I det fysiske rommet
I bygg bør det være godt med lys, tydelige kontraster og logisk utforming av rom. For personer med synshemning hjelper ledelinjer på gulv og fortau, punktskrift på skilt og fjerning av snublefeller. For hørselshemmede er det viktig med teleslynge, god akustikk og visuelle beskjeder – for eksempel teksting av høyttaleranrop eller informasjonsskjermer.
Teleslynge er et eksempel på at loven og virkeligheten ikke er i takt. Etter plan- og bygningsloven skal det monteres teleslynge i alle rom med høyttaleranlegg. Dette kan sende talelyd fra en mikrofon direkte til høreapparater. Om hjelpemiddelet ikke blir montert, må byggherren gi solid dokumentasjon på at det ikke er nødvendig. Likevel er Norge fullt av forelesningssaler, møterom og offentlige bygg uten slikt fungerende utstyr.
Mer støy enn før
Torgeir Solheim er leder for Foreningen Norges døvblinde. Han fikk et akutt alvorlig synstap i tenårene og et alvorlig hørseltap i voksen alder. Solheim forteller at han egentlig aldri går på kafé lengre. Av en eller annen grunn spilles det relativt høy musikk i bakgrunnen. Over alt.
Han sier det tenkes for lite helhetlig på universell utforming:
«Det er mye bra tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge, og mange bygg er greit utforma for bruk av rullestol og fysiske handicap. Men, det er tenkt lite på lyddemping og lytteforhold. Å være hørselshemmet barn i en moderne skole, med harde vegger og store allrom, kan ikke være lett. Lyden kastes hit og dit, og det er vanskelig å oppfatte tale – egentlig for alle. Skal man så montere lyddempende plater eller endre på vegger og konstruksjoner i ettertid, blir det både dyrt og vanskelig. Det er mye billigere å gjøre det riktig fra starten av.»
Digital utforming – for alle?
Digitale verktøy må kunne brukes av alle. Universell utforming sikrer at informasjon og tjenester ikke stenger noen ute. Det er særlig viktig i vår tid, hvor vi skal løse det meste digitalt. Det gjelder banktjenester, søknader, be om ekstra søppelhenting fra kommunen, klage på manglende snøbrøyting og nesten alt annet.
For synshemmede betyr det at nettsider må fungere med skjermleser, ha god struktur, og at bilder forklares med skjult tekst (alt-tekst). Det må være mulig å navigere med tastatur og bruke forstørring. God kontrast og enkel layout hjelper også mange eldre og personer med nedsatt syn.
For hørselshemmede er det avgjørende at video og lyd har undertekst, og at viktig informasjon ikke bare gis med lyd – men også i tekst eller bilde. Varsler, alarmer og instruksjoner må vises visuelt. Dette gjelder også for apper, skjema og offentlige tjenester.
Samtale på liten skjerm
Bruk av videotjenester i det offentlige kan effektivisere tjenestene. Mange fastleger og helsetjenester tilbyr videosamtaler som en del av behandling eller konsultasjon. Vi i Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse tilbyr også videosamtaler, som et supplement til de viktige utredningene som gjøres ansikt til ansikt med pasienter med sansetap. Moderne teknologi har likevel sine ulemper.
Anette Aarnes fra «Livet med kombinert sansetap» er heldigital og stor fan av kunstig intelligens (KI). Foreningen har egne kanaler på Snapchat og Instagram. Hun sier at for mange døvblinde er likevel viktige samtaler med det offentlige på en liten smarttelefon en dårlig erstatning for fysiske møter:
«Mange forteller meg at det er vanskelig å ha slike digitale møter med behandlere. Og så skal du få med en tegnspråktolk på skjermen, i tillegg. Det fungerer dårlig for mennesker med nedsatt syn og hørsel.»
Menneskelig kontakt må ikke effektiviseres bort. Teknologiutviklingen er både god og dårlig for de mange som lever med sansetap – sier Torgeir Solheim:
«Det er bra med universell utforming av dataprogrammer og teknologi. Det gjør det lettere å lese tekster og finne fram på internett. Men bedrifter og tjenester glemmer at mennesker i seg selv er god universell utforming. Når alt er selvbetjent og krever at du trykker på en skjerm, uten opplesning av teksten, er det svært vanskelig å bruke for døvblinde. Tenk deg bare å komme med varene dine til en selvbetjent kasse i butikken, uten bistand fra en butikkansatt. Mennesker er den viktigste universelle utformingen.»