Norges Døveforbund sier «stopp NAV», i protest mot direktoratets planer for tolketjenesten.
Av Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved NSHP.
I slutten av august startet Norges Døveforbund (NDF) en kampanje de kalte #stoppNAV, i protest mot måten Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker å organisere tolketjenesten på i framtida.
Bakgrunnen for protestaksjonen, er at den første gjennomgangen av tolketjenesten siden 2008 ble publisert i april i år. Utredningen er den første noensinne som er gjort av en ekstern instans. Den er utført av konsulentselskapet Agenda Kaupang, på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet skriver at «utredningen vurderer behovene for tolking fremover, hvordan teknologien kan utnyttes og hvordan forvaltningen av tjenestene kan organiseres og finansieres best mulig».
Rapporten «Helhetlig gjennomgang av tolkeområdet» kan leses her.
Rapporten er på over 100 sider, og kommer med anbefalinger til departementet for hvordan tolkeområdet bør organiseres for å være mest mulig effektivt og brukervennlig i framtida.
Agenda Kaupangs inntrykk er at brukerorganisasjoner og fagmiljøer mener at døve, hørselshemmede og døvblindes behov ivaretas på en god måte i lovverket. Men, at både døvblinde og hørselshemmede i praksis opplever begrensninger i tilgang på tolk. «Nye regler for døvblinde oppleves å innebære et tilbakeskritt når det gjelder ivaretakelse av deres behov», skriver konsulentselskapet.
Ett av konsulentenes forslag, er å samle tolketjenesten i en egen organisatorisk enhet, med eget budsjett og egen ledelse. For å la tjenesten utvikle seg på egne premisser, mener Agenda Kaupang også at en bør vurdere å organisere den utenfor NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, hvor tjenesten ligger i dag.
Rapporten har fått blandet mottagelse i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som nylig ga sin tilbakemelding i form av et skriv på 13 sider. Direktoratet mener, i motsetning til de eksterne konsulentene, at tolketilbudet hører hjemme i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Direktoratet ønsker å utnytte «det fulle potensialet som ligger i en helhetlig tilnærming til døve og hørselshemmede» og mener at «andre tiltak» i flere tilfeller kan redusere behovet for tolk. «Et tilbud om tolk er ett av flere tiltak som kan være aktuelle når en hørselshemmet, døv eller døvblind trenger bistand rundt sitt kommunikasjonsbehov», skriver direktoratet. «Tjenesteutvikling og bruk av teknologi for å avhjelpe funksjonshemminger er i stor utvikling».
I tilsvaret nevner direktoratet også at NAV Hjelpemidler og tilrettelegging fra 1/1-2016 overtok det samlede ansvaret for arbeidsrettede utrednings-, avklarings- og veiledningstjenester. Med andre ord tjenester som handler om å få personer som av ulike grunner har vært ute av arbeidslivet, tilbake i jobb. «I dette arbeidet, som nå implementeres i hjelpemiddelsentralene, vil den kompetansen tolkene har om tilrettelegging og muligheter for døve/hørselshemmede være av stor betydning i hjelpemiddelsentralene og i samarbeidet med NAV-kontorene. En faktor for å lykkes, er at NAV Hjelpemidler og tilrettelegging benytter den samlede fagkompetansen som finnes i resultatområdet, inkludert den tolkefaglige kompetansen,» skriver Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Reaksjonene har vært sterke, særlig på det siste punktet. Mange har gitt uttrykk for en frykt for at tolkers profesjonelle rolle ikke skal opprettholdes, men at tolkene i framtida også skal fungere som «rådgivere» for døve. 24. august gikk Norges Døveforbund (NDF) hardt ut mot Arbeids- og velferdsdirektoratet på sine nettsider:
«Vi har fått dokumenter det siste døgnet som bekrefter at NAV-ledelsen i beste fall er fullstendig uvitende om premissene for tolketjenesten, men antakeligvis er mest interessert i å omdefinere den for å stå friere til å bruke tolkeressursene slik de selv ønsker – i strid med Stortingets mange vedtak rundt etablering og styrking av tolketjenesten. Med sine siste grep er de i ferd med å rasere døve og hørselshemmedes rett til å ytre seg uten innblanding fra andre. De bryter med dette FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne på flere fronter.
- De har ikke hørt på oss
- De ser ikke tolker som et premiss for tilgjengelighet og universell utforming
- De umyndiggjør døve og hørselshemmede
- De presser tolkene tilbake til førprofesjonell tid, da ymse personer skulle ”hjelpe” døve i tillegg til å tolke dersom det ble behov for det.
- De tillegger tolker kompetanse de ikke har og forrykker det profesjonelle ansvaret
- De bryter med norsk politikk for å ivareta og øke statusen til norsk tegnspråk»
Dokumentene NDF viser til, er Arbeids- og velferdsdirektoratets tilbakemelding på Agenda Kaupangs rapport, i tillegg til et notat skrevet av representanter for fagforeningen Norsk tjenestemannslag (NTL) i NAV, fra et møte i et organ med navnet sentralt medbestemmelsesapparat (MBA).
2. september lanserte NDF kampanjen #stoppNAV på Facebook og Twitter. Her oppfordret de til publisering av meldinger med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sigrun Vågeng, som adressater.
6. september møttes NDF og arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. NDFs oppsummering er at Vågeng presiserte at tolker ikke skal være rådgivere mens de tolker, og at hun lovet å se nærmere på å forbedre brukermedvirkning. Hun ville imidlertid ikke gå med på NDFs krav om å fryse de pågående og planlagte endringene i tolketjenesten. Ifølge NDF opprettholdt hun også planen om at tolkene kan jobbe som «rådgivere» når de ikke tolker, og gi ”bistand” rundt ”døves kommunikasjonsbehov”. I tillegg ønsker direktoratet fortsatt å integrere tolketjenesten tettere med NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, stikk i strid med anbefalingene fra NDF og i Agenda Kaupangs rapport.
9. september publiserte Aftenposten et leserinnlegg signert Vågeng. Her presiserer hun at det de foreslår, er å å benytte seg av tolkers erfaring og kompetanse for å tilrettelegge for best mulig kommunikasjon. «Det har aldri vært aktuelt å blande tolk- og rådgiverrollen», skriver hun.
«Vi vil selvsagt ikke gjøre noe som bryter med grunnprinsippene for utøvelse av tolkeyrket. Brukerne kan føle seg trygge på at Navs tolker ikke benytter seg av informasjon eller deler informasjon i strid med taushetsplikten. Vi er opptatt av å opprettholde et godt tolketilbud, og at tolkene skal være like tilgjengelig for døve, hørselshemmede og døvblinde som i dag,» skriver Vågeng.
Hun vil vente på Arbeids- og sosialdepartementets behandling av rapporten fra Agenda Kaupang, samt innstillingen fra det såkalte Hjelpemiddelutvalget, som ble opprettet mot slutten av fjoråret. «I mellomtiden vil vi fortsette den konstruktive dialogen med Norges Døveforbund», skriver hun.
NDF er ikke alene om å være kritisk til Arbeids- og velferdsdirektoratet i denne saken. Tolkene har i stor grad stilt seg bak kritikken. Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolking deler NDFs bekymring og gir uttrykk for det i et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
«Tegnspråktolking i Norge har gjennomgått en profesjonaliseringsprosess, siden de første utdanningene ble arrangert på slutten av 1970-tallet. Denne profesjonaliseringen handlet i stor grad om å gå fra en tolkehjelp som ble gitt av mennesker med en personlig og/eller profesjonell relasjon til døve (familie av døve, døvelærere, døveprester o.l.) til en profesjonell tolketjeneste der tolken ikke har andre oppgaver enn å oversette og formidle kommunikasjon slik at døve og døvblinde på selvstendig grunnlag skal kunne leve selvstendige liv, uten mer innblanding og assistanse enn det de får fra de instansene de oppsøker. På denne måten har det vært viktig at tolkens oppgaver begrenser seg til tolking, og ikke blandes med rådgiving, veiledning og andre hjelpetiltak. En slik ideologi preger all profesjonell tolking nasjonalt og internasjonalt – også mellom ulike talespråk», skriver fagrådet.
«Vi har ingenting imot at mennesker med tolkeutdanning tar arbeid innen tilrettelegging, funksjonsvurdering, teknologi eller andre områder innenfor NAV HOT, slik at tolkefaglig kompetanse kommer til nytte i slikt arbeid, men vi vil på det sterkeste fraråde at tolker får flere funksjoner i sitt arbeid enn å utføre tolking. Det vil være en sammenblanding av arbeidsoppgaver som går utenfor det handlingsrommet en profesjonell tolk har, og vil føre til tap av tillit blant brukerne», fortsetter Nasjonalt fagråd for tegnspråk og tolking.
Rådet ble opprettet i fjor, med representanter fra de tre høgskolene som har bachelorutdanning i tegnspråk og tolking: Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Bergen. Fagrådet består av en faglærer, en representant fra ledelsen og en student fra hver institusjon.
Også Tolkeforbundet stiller seg bak kritikken fra NDF.
– For Tolkeforbundets del er saken klar: Vi som profesjon kommer aldri til å akseptere en situasjon hvor vi skal agere uten brukers samtykke. Tolken skal forbli tolk, og vil aldri utvikle seg til verken støttekontakt eller coach, skriver Øyvind Strømmen på Tolkeforbundets nettside.
På Facebook og Twitter har mange gitt uttrykk for sin frustrasjon over direktoratet og NAV, med emneknaggen #stoppNAV:
Norges Døveforbund kommer jevnlig med oppdateringer av saken på sine nettsider, Deafnet.no. Rapporten fra Agenda Kaupang og tilsvaret fra Arbeids- og velferdsdirektoratet ligger nå på sosial- og arbeidsminister Anniken Hauglies bord.
Illustrasjonsfoto: «Language» av Thomas Hawk / Creative Commons.