Men god oppfølging kan gjøre skolehverdagen til hørselshemmede barn bedre, sier lederen for Barne- og ungdomsenheten ved NBHP.
Tekst og foto: Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved NBHP / andbis@ous-hf.no
Tidligere denne uka omtalte VG en undersøkelse som viser at mer enn hver fjerde hørselshemmede elev blir mobbet flere ganger i måneden. Undersøkelsen er gjort av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), som har spurt sine medlemmer om trivsel, tilrettelegging og mobbing i barne- og ungdomsskolen.
– Svarene i undersøkelsen er sjokkerende. Jeg blir rett og slett nedstemt av funnene, og at det kan være slik i norsk skole. Dette er en gruppe som nok ofte blir oversett i den norske skolen, Anders Hegre, til VG.
Undersøkelsen viser i tillegg at skole og voksenpersoner ofte ikke tar nok ansvar for å forhindre mobbingen. Mange av barna og ungdommene som ble mobbet, svarte at de følte seg alene, ikke hadde noen å være sammen med, ble holdt utenfor og opplevde å bli baksnakket.
– Kjenner igjen mange av beskrivelsene
Leder for Barne- og ungdomsenheten ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP), Beate Schie Berntsen, sier hun er overrasket over at en så høy andel opplever seg mobbet, men at det ellers er mye hun kjenner igjen i beskrivelsene av tilværelsen til barn og unge med hørselshemming.
– Spesielt det som skrives om å føle seg utenfor og ikke være inkludert, kjenner vi igjen hos mange av barna og ungdommene som blir henvist hit. De forteller at det er vanskelig å henge med i lek, og ikke minst i samtale, særlig når ting foregår utendørs og i støyende omgivelser, sier Berntsen.
Hun forteller at mange opplever det som vanskelig å si fra om at de ikke får med seg alt som blir sagt.
– Noen opplever å bli svart med kommentarer som ”det var ikke så viktig” eller ”bare glem det”, når de ber om å få noe gjentatt. Det kan være veldig sårende. En del gir opp, og later som de har hørt hva som ble sagt, sier Berntsen.
– En del opplever også å bli mobbet på grunn av hørselshemmingen?
– Ja, vi får høre noen historier om barn som blir ertet fordi de ikke hører så godt, eller fordi de har høreapparat eller CI. Men det som går igjen mest hos oss, er følelsen av å være utenfor. Av å ikke være inkludert og regnet med på lik linje med andre barn. Man kan være integrert, uten å være inkludert, sier Berntsen.
– Lærerne trenger informasjon og kunnskap
Barne- og ungdomsenheten ved NBHP tilbyr psykisk helsehjelp til hørselshemmede, døve og døvblinde barn og unge i aldersgruppen 0-18 år. Kommunikasjonen med barnet foregår på det språk eller ved de tilpasninger han eller hun foretrekker. Det kan være talespråk, tegnspråk, ved hjelp av tolk eller tekniske hjelpemidler. I tillegg reiser de ansatte på enheten rundt i landet og deltar på møter med kommuner, skoler og ansvarsgrupper. Dette gjøres for å sikre at barn og unge med hørselshemming og psykiske vansker får en best mulig hverdag i skolen og lokalsamfunnet.
– Vårt mål er å bli kjent med barnet og kartlegge dets situasjon og hvordan det fungerer, hjemme og på skolen. Når det viser seg at det er store vansker i skolesituasjonen, drar vi ut og observerer hvordan barna har det i klasserommet og i friminuttene. Deretter har vi samtaler med lærerne og gir tilbakemeldinger om barnets situasjon.
I en del tilfeller fungerer den tekniske tilretteleggingen og lærerne har god kompetanse på hørsel, forteller Berntsen.
– Men i veldig mange tilfeller erfarer vi at lærerne trenger informasjon og kunnskap – om det enkelte barns hørselstap, konsekvensene av det, og hvorvidt det strever på grunn av andre utfordringer. Det er også ofte behov for veiledning i bruk av utstyr og hvordan man skal undervise barn med hørselshemming. Det handler om alt fra lysforhold, lydforhold og teknisk utstyr, til hvor barnet skal sitte for å få maksimalt ut av undervisningen og hvordan lærerne skal prate. I mange saker samarbeider vi med Statped og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), sier Berntsen.
– Det er veldig trist lesning at mange barn ikke opplever at læreren forstår, eller ikke ønsker å legge til rette for barna med hørselshemming. Vi erfarer at når lærere tar ledelse og støtter barnet, er det mye enklere for barnet å stå fram og si fra om sine behov, sier hun, og understreker samtidig at en del skoler også er flinke til å legge forholdene til rette.
– Ikke barnets ansvar at ting fungerer
I mange tilfeller jobber Barne- og ungdomsenheten også med medelevene og klassemiljøet for at situasjonen skal bli bedre.
– Vi har god erfaring med at lærerne, fagpersoner fra Statped eller vi gir klassen informasjon om å ha et hørselstap. Det ligger en del informasjonsfilmer på Youtube som kan illustrere hørselstap på ulike måter, og det er en ok måte å vise både lærere og medelever hvordan det er å ikke høre godt, eller hvordan et høreapparat fungerer når det er mye støy i bakgrunnen. Mange barn og unge gir uttrykk for at det er fint at det formidles hvordan de har det.
Det er også viktig at barnet får hjelp til å snakke om det å være hørselshemmet.
– Ofte har ikke det vært et tema i særlig stor grad, verken hjemme eller på skolen, og barnet kan ha følt seg ensomt i opplevelsen av å ikke høre, sier Berntsen.
I tillegg er det av stor betydning at barnet får god informasjon om å være hørselshemmet og mulige konsekvenser av det. Å høre dårlig er strevsomt, og å være sliten er ofte en konsekvens av anstrengelsene for å høre.
– Ikke minst må man fortelle barnet at det ikke er hans eller hennes ansvar å sørge for at ting fungerer på skolen. Det er lærerens ansvar. Samtidig kan barnet lære seg gode mestringsstrategier, som hvordan man kan være åpen om hørselstapet, sier Berntsen.
Les mer om Barne- og ungdomsenhetens tilbud på NBHPs nettsider, eller ta kontakt på e-post nbhp@ous-hf.no eller telefon 22 92 35 20 / 941 55 038 (mobil/SMS).
NBHPs åpningstid er 08-15.30 på hverdager.