En kvinne og to jenter med paraplyer i regnet.

Greit å gå utenom, av og til

Trygghetssøkende strategier kan være gode å ha, men på sikt kan de bidra til å opprettholde vansker.

Av Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved NBHP / andbis@ous-hf.no

Vi benytter oss alle av en del trygghetssøkende strategier i hverdagen. Vi lar være å gjøre noe vi vet vi burde, fordi vi frykter at handlingen skal medføre et større eller mindre ubehag. Det kan være å ringe noen vi ikke har snakket med på lenge, eller si fra når vi er uenige med noen. Vi går utenom, som Bøygen oppfordret Peer Gynt til i Henrik Ibsens berømte skuespill fra 1867.

– Vi bruker trygghetssøkende strategier for å unngå ubehag her og nå. Det kan være hensiktsmessig der og da, men i lengden kan det bidra til å opprettholde vansker, sier sykepleier og kursansvarlig ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP), Jenny Florence Meling.

Eksempler på trygghetssøkende strategier når man hører dårlig, kan være å late som om man hørte hva som ble sagt og le på de rette stedene. Eller det kan være å holde på ordet, for ikke å avsløre at man ikke hører hva den andre sier.

Jenny Florence Meling, sykepleier og kursansvarlig ved NBHP.
Jenny Florence Meling, sykepleier og kursansvarlig ved NBHP.

– Det er greit å late som av og til, men det fungerer ikke alltid i lengden, sier Meling.

For personer med tinnitus, kan eksempler på trygghetssøkende strategier være at man unngår steder med høy musikk, eller sosiale sammenkomster med mye barneskrik.

– Man unngår situasjoner og lyder som muligens vil øke tinnitus på kort sikt. Slike strategier kan være lite fruktbare om man bruker dem ofte.

Kurs med innslag av gruppeterapi
Meling er ansvarlig for de to mestringskursene som holdes jevnlig ved NBHP. Det ene retter seg mot personer som opplever psykososialt stress fordi de har et hørselstap. Det andre er for personer med hørselstap og tinnitus, som opplever at tinnitus skaper psykiske følgevansker for dem.

5. september starter en ny runde med sistnevnte kurs, mestring av tinnitus for hørselshemmede.

Kursene fungerer til dels også som gruppeterapi, forteller Meling.

– Mye dukker opp underveis, og deltagerne deler gjerne erfaringer som kan ha betydning også for andre i gruppa.

De to kursene er ganske likt bygd opp. Begge er basert på kognitive teknikker. Undervisningen og hjemmeoppgavene tilpasses den enkelte deltagerens behov. Kursene blir skrivetolket.

Les mer: Slik fungerer kognitiv terapi

Tinnituskurset som starter 5. september går over åtte uker, med to kurstimer hver uke. Man må ha hørselstap av et visst omfang for å delta, og trenger henvisning fra fastlege eller øre-nese-hals-lege. Tinnitus må også medføre noen psykiske følgeplager for deltagerne, for eksempel søvnproblemer eller konsentrasjonsvansker.

Hjernen assosierer tinnitus med fare
I tinnituskurset er hovedfokus hvordan man kan arbeide med tankene og følelsene sine på en måte som gjør at tinnitusplagene oppleves mindre påtrengende. Vanlige følgeplager til tinnitus er søvnvansker, nedsatt konsentrasjon, nedstemthet og angst.

– Det er viktig å skille mellom tinnituslyden og tinnitusplagene, understreker Meling,

– De aller fleste som har tinnitus, er ikke plaget av det.

Hos de som opplever plager, skyldes det blant annet at hjernen assosierer tinnitus med fare. Det får den til å aktivere det sympatiske nervesystemet. Kroppen settes i fight or flight-modus og gjøres klar for kamp eller flukt.

– Da trenger vi mer oksygen til de store muskelgruppene, for å komme oss unna det som er farlig. Pupillene utvider seg, for å slippe inn mer lys, slik at oppmerksomheten vår blir fokusert mot det som truer oss. Kroppen produserer stresshormoner og frigjør glukose for å gi oss ekstra «bensin». Disse reaksjonen er livsviktige for at vi skal øke sjansen for overlevelse. Det er tross alt vårt primære oppgave, sier Meling.

Å gå rundt i en slik aktivert tilstand hele dagen, kan derimot slite på både kropp og sinn. Noe av nøkkelen ligger i å innse at tinnitus ikke medfører fare, slik at kroppen ikke settes i beredskap.

– Strategier for å håndtere tanker og følelser spiller en stor rolle for om tinnitus blir til besvær for deg eller ikke, sier Meling.

Hjelp til å finne alternative tanker
Noe av det kursdeltagerne trenes i, er å ikke tro på alt de tenker. Går du rundt og tenker at tinnitusplagene kommer til å bli verre, eller at de vil gjøre deg døv eller psykisk syk, øker det stressnivået i kroppen og plagene forverres. Det skapes en ond sirkel som kan være krevende å bryte ut av. Man trenger hjelp til å tenke alternative tanker som senker beredskapsnivået i kroppen, noe som igjen vil ha positiv effekt på tinnitusplagene og hvordan man har det med seg selv.

Under kurset opplever noen at tinnitusplagene forverres midlertidig. Det er naturlig, sier Meling.

– Under kurset skal man lære å ignorere tinnitus. Samtidig er noe av det vi gjør å tematisere tinnitus, derfor kan man føle at plagene øker underveis, fordi man fokuserer mer på dem. Det er det viktig å forklare, så man ikke føler at man blir dårligere av å gå på kurs.

Les mer om kursene ved NBHP:

For mer informasjon, send en e-post til nbhp@ous-hf.no, ring 22 92 35 02 eller ring/send SMS til 951 57 782.

Illustrasjonsfoto: Chryssa Kotsanidou: «under my umbrella» (Flickr/Creative Commons)