Koronaviruset har skapt store utfordringer for økonomien, helsevesenet og trygghetsfølelsen vår. For de fleste av oss har de siste månedene vært en helt ny erfaring. Vi vet likevel fra tidligere epidemier en del om hvilke psykiske helseplager vi kan få. Og hvordan vi kan jobbe med å holde oss psykisk friske.
En epidemi er en rask spredning av en sykdom i mindre områder. En pandemi er sykdom som sprer seg i store områder i flere verdensdeler. Koronaviruset har skapt en pandemi.
I Kina er det allerede gjort undersøkelser av hvordan koronaspredningen også har påvirket den psykiske helsen, fra de første rapportene om en ny sykdom kom i desember 2019.
Innbyggere i nær 200 byer ble spurt og halvparten svarte at de opplevde moderate eller alvorlige psykiske plager. Det viste seg også at de fleste tilbrakte over 20 timer i døgnet inne i hjemmet sitt. Det er funnet økning i sinne, angst og depresjonstanker i den kinesiske befolkningen under koronapandemien.
Eldre blir mer isolert
Eldre kan lettere bli alvorlig syke av infeksjon. Mange passer ekstra godt på for å ikke bli smittet av koronaviruset. De er også mer utsatt for å føle seg isolert fra samfunnet. Nå når vi prøver å gå sjeldnere på butikken og holde mer avstand til andre folk blir denne følelsen av isolasjon sterkere. Ikke alle eldre mestrer smarttelefoner eller videosamtaler like godt som yngre. Dermed kan de ha færre muligheter til å snakke med bekjente og familie.
Å være i karantene gir slitasje
Mange har vært i karantene siden midten av mars. Det vil si at man ikke kan gå på jobb eller skole og bare gjøre de aller mest nødvendige ærender på apotek eller i butikk. Man må holde god avstand til andre om man trenger å lufte seg litt ute. Helst skal man holde seg inne. Er man smittet av koronaviruset blir man satt i isolasjon. Enten hjemme, eller på sykehus om man blir virkelig dårlig.
Undersøkelser viser at disse tiltakene kan gi opplevelse av usikkerhet, isolasjon og mestringstap. Smittede pasienter kan forståelig nok oppleve frykt for liv og helse, panikk, ensomhet og depressivitet. Virussituasjonen gir altså mange negative konsekvenser også for vår psykiske helse, ikke bare for kroppen vår.
Krevende å passe på seg selv og andre
De som er ekstra nøye med å følge smittevernreglene og bruker mye energi på å bekymre seg for at andre kan smitte dem, kan være utsatt for psykisk slitasje. Det er ikke til å legge skjul på at noen er mindre flinke til å holde avstand eller holde noe foran munnen når de hoster. Dersom du går rundt hele dagen og er bekymret og sint for at andre kan smitte deg kan det prege deg. En undersøkelse fra tidligere virusutbrudd viste at det kunne føre til stressreaksjoner lenge etter at virusutbruddet faktisk hadde gått over.
Pasienter med psykiske lidelser er også mer utsatt for økte psykiske plager ved en epidemi enn den generelle befolkningen.
Hva kan vi gjøre for vår egen og andres psykiske helse i denne situasjonen?
- Forsøk å holde kontakt med de du kjenner ved å bruke videotelefon, tekstmeldinger eller et besøk ute. Man kan fremdeles snakke sammen med noen meters avstand. All sosial kontakt, når du følger smittevernreglene, vil hjelpe på humør og motvirke isolasjon.
- Finn nye måter å være sosial med de du kjenner.
- Vær bevisst på hvor mye du leser eller ser på TV om koronasituasjonen i løpet av en dag. Du trenger å gjøre helt andre ting. Les bøker, se filmer, gå turer i nærområdet, spis godt og få en god natts søvn.
- Ta pauser med aktiviteter du liker.
- Kjenner du noen som sliter psykisk, er det fint om du bryr deg. Behandlingstilbudet for psykiske lidelse har også vært svært begrenset i en periode nå. Ta kontakt med de du kjenner. La oss for all del være ekstra rause med hverandre i denne perioden.
- Husk smittevernreglene: Hold en til to meter avstand til andre, host i et papir eller albuen og vask hendene grundig.
- Kan du finne noe nytt å gjøre? Noe morsomt som du aldri har gjort før?
- Sliter du mer enn du kan mestre på egen hånd, kontakt fastlege eller et lavterskeltilbud hvor du kan snakke med noen. Også ved hjelp av bildetolk. Du kan lese og se mer informasjon om koronaviruset og hvem du kan snakke eller chatte med på samlesiden til Norges Døveforbund.
- Og dere: Hold ut! Det kan ta tid før samfunnet er tilbake til det normale. Men det vil gå over til slutt.
Kilde: ”Psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier”, ved spesialbibliotekar Elbjørg Nåheim Eien og psykiater, PhD, Petter Andreas Ringen ved Oslo universitetssykehus.