Skal forske på hørselshemmede og døves psykiske helse

Forsker Audun Brunes står ved skjerm og forklarer.Det er i liten grad forsket på psykisk helse og behov for psykisk helsehjelp blant døve og hørselshemmede. Slik forskning kan gi bedre og mer tilpassede helsetjenester, og bidra til bedre psykisk helse. Det er på høy tid med en stor undersøkelse. Nå skjer det.

Forsker Audun Brunes ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) venter spent på at gjestene skal komme. Representanter og medlemmer av Norges Døveforbund (NDF) og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er invitert til innspillsmøte i lokalene til NBHP på gamle Gaustad sykehus i Oslo. Brunes har doktorgrad og har tidligere fått mye anerkjennelse for forskningen han sammen med andre har gjort på synshemmedes helse og livskvalitet.    

– Dette prosjektet har som formål å samle hele miljøet av døve og hørselshemmede, og kartlegge hvordan det står til med den psykiske helsa deres og behovet for helsetjenester, sier han.

I forskningsprosjektet samarbeider han med Beate Øhre og Hege Saltnes, begge fra NBHP, og professor Trond Heir fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Viktige spørsmål om helse og livskvalitet

Brunes skal gjennomføre en anonym, nettbasert spørreundersøkelse blant 5200 medlemmer av NDF og HLF.  Medlemmer over 18 år blir trukket ut tilfeldig via organisasjonenes medlemsregistre og mottar en lenke til spørreundersøkelsen via e-post. Selve undersøkelsen skal gjennomføres vinteren 2021/22. Det vil også bli gjort tilpasninger for de som har utfordringer med å lese og forstå norsk skriftspråk, gjennom for eksempel tolketjenester.

– Men hva skal dere spørre deltakerne i undersøkelsen om?

– Vi kommer til å benytte oss av mange spørsmål fra en tidligere undersøkelse blant synshemmede fra 2017, som inkluderte spørsmål knyttet til mestring, depresjon, ensomhet og livskvalitet. Samtidig er vi nysgjerrige på hvilke temaer innenfor helse som døve og hørselshemmede selv mener er interessante og viktig at det skal forskes på, og som bør inkluderes i en slik undersøkelse, sier Brunes.

 

Forsker Audun brunes forklarer forskningen foran mange deltakere i møtet.
Brukerorganisasjonene og forskningsgruppa diskuterte psykisk helse.

Brukerorganisasjonenes innspill er viktige

For å sikre at undersøkelsen blir god, diskuterte de innholdet med representantene fra NDF og HLF.  Hovedtemaet var å snakke om hva som gir god psykisk helse og identifisere de største helseutfordringene blant døve og hørselshemmede i Norge. I samtalen bød deltakerne på erfaringer og tanker om isolasjon, utenforskap, ensomhet og utfordringer i sosiale sammenhenger. De snakket også om temaer knyttet til livskvalitet og helseutfordringer som depresjon og fysiske plager som utmattelse, anspenthet og kroppslige smerter.

 – Vi fikk også høre at psykisk helse er mer en plager og lidelse. Vi fikk høre at psykisk helse handler om inkludering i arbeid og i samfunnet generelt. Godt språk og god kommunikasjon er viktig, det samme er god tilrettelegging og tilstrekkelig tilgang til hjelpemidler og tolketjenester.  Disse temaene vil vi nå ta med oss inn i utarbeidelsen av spørreskjemaet som vi skal bruke i selve undersøkelsen, sier Brunes.

Ønsker at forskningen skal føre til bedre helsetjenester

En av ti nordmenn lever med hørselshemminger, i større eller mindre grad. Å leve med sansetap fører til utfordringer i kommunikasjon med helsepersonell og tilretteleggingen for den hørselshemmede kan være svært mangelfull.

Pasient med CI-implantat bak øret sitter foran legeDet er selv i dag begrenset kunnskap i samfunnet om hvordan det å leve med hørselshemming. Økt kunnskap blant helsearbeidere om hørselstap og psykisk helse kan dermed gi bedre og mer tilpassede helsetjenester. Alle som jobber med andre mennesker kan ha nytte av mer kunnskap om dette temaet.

Forskningen skal også bidra til bedre innsikt i hvordan det eksisterende psykiske helsetilbudet til hørselshemmede og døve mennesker fungerer. For eksempel om det er god nok tilgang til psykisk helsevern ute i distriktene. 

– Vi håper så mange som mulig av de som blir trukket ut til å svare på undersøkelsen gjennomfører den. Alle var leveres helt anonymt og ingen skal være bekymret for å svare på spørsmålene. De kan bidra til svært viktig forskning på et område som det forskes for lite på, sier Audun Brunes.