Færre synshemmede er i arbeid og flere på uføretrygd sammenlignet med befolkningen ellers. Særlig de som mister synet i voksen alder er utsatt for å falle utenfor arbeidslivet, viser forskning.
Synshemmedes muligheter på arbeidsmarkedet er sterkt knyttet til når i livet synstapet oppstår. Kun 32 prosent av de som ble blind eller svaksynt etter fylte 30 år er i arbeid. Andelen er betydelig lavere sammenlignet med synshemmede som helhet (44 prosent) og over halvparten av det den er i den generelle norske befolkningen (77 prosent).
Andre faktorer av betydning for synshemmedes sysselsetting er om de er kvinner kontra menn, utdanningsnivå, geografisk bosted, alvorlighetsgrad av synsnedsettelse og om de har andre funksjonsnedsettelser i tillegg til selve synstapet.
Dette fremgår i en nyere norsk studie publisert i tidsskriftet BMC Public Health. Undersøkelsen sammenlignet svar fra nær 600 synshemmede i yrkesaktiv alder mot tall fra et representativt utvalg fra den generelle befolkningen.
En lite benyttet ressurs
– Den høye andelen av synshemmede som er i jobb i Norge sammenlignet med mange andre land kan forklares av at det går generelt godt i norsk arbeidsliv, sier Audun Brunes.
Han har lang erfaring med å forske på sansetap, og en av forfatterne av artikkelen.
– Samtidig er det en stor andel av mennesker med synsutfordringer som ønsker å være i jobb, men som havner utenfor. Til tross for en rekke politiske satsninger og forpliktelser, har situasjonen vært nærmest uendret de siste 20-30 årene i Norge når det gjelder synshemmedes muligheter på arbeidsmarkedet, sier Brunes.
Brunes sikter blant annet til Norges forpliktelser om å følge konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og Artikkel 27 som sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje som alle andre.
Krevende å mestre synstap senere i livet
Denne studien har, takket være et godt samarbeid med Norges Blindeforbund, greid å få med hele bredden av synshemmede-gruppen. Dette gir muligheter for viktig og ny kunnskap om synshemmedes muligheter på arbeidsmarkedet ut fra når i livet synstapet oppsto, alvorlighetsgrad av synstap og andre kjennetegn.
Den lavere sysselsettingen blant de som mistet synet i voksen alder sammenlignet med de som ble født synshemmet eller mistet synet de første leveårene kan forklares av endringer i menneskers evne til læring og tilpasning.
– Det som gjør at mange strever med å stå i arbeid etter å ha mistet synet er ikke selve jobben, men fordi folk har problemer med å tilpasse seg det nye livet og hverdagen som synshemmet. Evnen til læring og tilpasning blir redusert med alderen, og denne overgangen blir muligens mer krevende å håndtere når synstapet oppstår i voksen alder sammenlignet med når det skjer tidligere i livet, forklarer Brunes.
At det er lavere arbeidsdeltakelse blant kvinner kontra menn og de med lavere utdanning, kan ifølge forskeren ha grunnlag i mer generelle samfunnsforhold.
– Tiltak for å redusere forskjeller i sysselsetting mellom disse gruppene bør ikke rettes mot synshemmede spesielt, men heller mot å endre mer generelle sosiale og kulturelle forhold i samfunnet, sier han.
Uføretrygdet mot sin vilje
Forskerne fant at hele 40 prosent av synshemmede i yrkesaktiv alder er på uføretrygd, mot 9 prosent i resten av befolkningen. Uføretrygd er en ytelse som gis til mennesker med betydelige helseutfordringer. For synshemmede er ikke dette alltid tilfellet.
– Uføretrygd er en helhetlig vurdering av menneskers helsetilstand og deres muligheter for å få jobb. Den høye andelen av uføretrygd blant synshemmede handler som regel om mangelfull tilrettelegging og færre muligheter på arbeidsmarkedet siden en del jobber stiller krav til godt syn. Mange havner derfor på ufrivillig uføretrygd, sier Brunes.
Arbeid = psykisk helse
Studien viste at de som var i arbeid, var mindre plaget av depresjon og var mer tilfreds med livet enn de som ikke hadde arbeid. I en tidligere studie har samme forskergruppe funnet at de som var i arbeid var mindre utsatt for ensomhet. Disse resultatene bygger opp under hypotesen om at arbeid i stor grad er et gode som virker positivt inn på helse og livskvalitet.
Brunes sier det også ligger god samfunnsøkonomi i å tilrettelegge jobber for synshemmede.
– I en tid hvor Norge trenger arbeidskraft, pensjonsalderen er økt og eldrebølgen skaper bekymringer for skatteinngang – er blinde og svaksynte ofte en ubenyttet ressurs.
– Slipper ikke til
Mye er på plass allerede. Det er laget lovverk som skal fremme inkludering og forhindre diskriminering i arbeidslivet. Programvare, tekstlesere og fysiske hjelpemidler finnes. Det legges politiske føringer om arbeid for alle. Tilrettelegging er mulig. Kunnskapen om hva synshemmede kan gjøre er dessverre ikke like utbredt.
– Synshemmede vil jobbe, men slipper ikke til. Vi opplever at fordommer hos arbeidsgivere er et stort hinder for å slippe til. Tilbudet som gis til de som mister synet i voksen alder er for dårlig, når målet er at man skal kunne fortsette å jobbe etter å ha fått et synstap, sier Terje André Olsen, forbundsleder i Norges Blindeforbund.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Oslo.