Strever norske barn og unge med hørselshemming mer enn sine jevnaldrende?
Strever barn og ungdom med hørselshemming mer enn jevnaldrende som hører? Internasjonal forskning tyder på det, men funnene er ikke entydige. I Norge er denne gruppen i liten grad kartlagt.
– Vi vet ikke om norske barn og unge med hørselshemming strever mer enn andre. Nå går vi bredt ut for å danne oss et bilde av hvordan situasjonen er. Ut fra opplysningene vi samler inn, vil vi få kunnskap om hvilke faktorer som spiller inn i barn og unges hverdag, sier Karine Wagner.
Hun er lege og doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse (NSHP), og i gang med sitt doktorgradsprosjekt, «Psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge med hørselshemming».
– Hvorfor sliter noen, mens andre i tilsvarende situasjon klarer seg bra? Det er blant spørsmålene vi håper å få noen svar på, sier Wagner.
Felt i sterk endring
Wagner sender i disse dager ut et spørreskjema til foreldre som har barn med hørselshemming i aldersgruppen 6-12 år. Skjemaet sendes ut via landets høresentraler og skal returneres i posten. Spørsmålene besvares anonymt. Wagner oppfordrer foreldre til å svare på spørreskjemaet, og på den måten bidra til kunnskap om hørselshemmede barn og unges hverdag.
– Det er viktig å skaffe mer kunnskap om disse barna og ungdommene – både for deres egen del og for foreldrene, og slik at fagfolk kan bistå dem på best mulig måte. Får vi tall som sier noe om hvordan situasjonen er, er det lettere å argumentere overfor politikere og myndigheter enn hvis man bare har enkelttilfeller å vise til, sier Wagner.
Mye har skjedd på hørselsfeltet de siste årene, og Wagner ønsker blant annet å undersøke hvordan disse endringene påvirker barn og unges hverdag.
– Feltet forandres raskt, blant annet skolepolitisk og på teknologisiden. Vi håper å kunne si noe om hvordan disse endringene slår ut, sier Wagner.
Ønsker å nå flest mulig
Wagners doktorgradsprosjekt skal etter planen avsluttes i 2017, og hun vil publisere funn underveis i prosjektet. Målet er å nå ut til flest mulig i målgruppen.
– Vi håper foreldrene svarer på spørreskjemaet og bidrar til å samle viktig kunnskap om et felt som i liten grad er kartlagt i Norge, sier hun.
Tekst og foto: Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse
Artikkelen ble først publisert i Døves Tidsskrift.