Doktorgradsstipendiat Nina Jakhelln Laugen har studert 4-5-åringer med høreapparat.
Av Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) / andbis@ous-hf.no
– Barn med hørselstap strever mer enn andre. Forskjellen er betydelig, sier Nina Jakhelln Laugen, psykologspesialist og doktorgradsstipendiat ved Statped/NTNU.
I sitt doktorgradsprosjekt har hun studert 35 barn med høreapparat i alderen 4-5 år og sammenlignet dem med en gruppe på 180 barn i samme alder med normal hørsel. De første funnene hennes er publisert i artikkelen ”Predictors of Psychosocial Outcomes in Hard of Hearing Preschool Children”. Under fagkonferansen ”Hørselstap og psykiske lidelser” i Trondheim tirsdag kommenterte hun funnene.
– Jeg tenker at dette er barn som trenger hjelp. Vi vet at vansker hos disse barna kanskje blir oversett, fordi fagfolk i barnehage, skole og helsevesen tror at problemene bare handler om hørselstap. At det kanskje er normalt for denne gruppen å streve med skole og venner. Men man kan ikke bare akseptere sånt, sa Laugen til de rundt 80 tilhørerne på konferansen.
– Guttene strever mest
Da Laugen brøt opp tallene ytterligere, fant hun at det var guttene som strevde mest av barna hun har studert. Dermed måtte hun prøve å finne ut hvorfor det var slik.
– Jeg presenterte funnet for noen som kan mye om hørsel, og de sa det kanskje var fordi guttene er senere ute i språkutviklingen. Men da jeg så nærmere på dette, viste det seg at det er jentene som strever mest med språk, sier Laugen.
Guttene hadde i gjennomsnitt større vokabular enn jentene, da hun målte dette. Laugen sier hun har innsett at det ikke er mulig å sette likhetstegn mellom språkutvikling og psykisk helse.
– Selv om barn gjør det bra i språktester, er ikke det nok. At det er forskjell på den språklige utviklingen og den psykiske helsen, er noe av det viktigste jeg har lært av dette arbeidet, sier hun.
– Viktig å oppdage hørselstap tidlig
Laugen anslår at hun har med rundt halvparten av alle norske 4-5-åringer med høreapparat i studien. Barna som er med, er ikke valgt ut fordi de har oppsøkt psykisk helsevern, og de har ikke kjente tilleggsvansker. Laugen tror derfor at utvalget er ganske representativt. Hun har utført ulike tester på barna, og foreldrene har fylt ut skjemaer hvor de svarer på spørsmål om egne barn.
Noe av det Laugen ønsker å se nærmere på i materialet, er om barn med lettere hørselstap har en enklere hverdag enn barn med moderat eller stort hørselstap. Om de er mer lei seg, reddere, har vanskeligere for å få venner.
– Tidligere studier som har sett på eldre barn og voksne, tyder på at de psykiske plagene er like store uansett grad av hørselstap, sier Laugen.
Selv om screening av nyfødte barn gjør at hørselstap i dag oppdages tidligere, mener hun vi fortsatt har en del å gå på i Norge.
– Her oppdages hørselstap i gjennomsnitt ved 15 måneders alder. I Nederland oppdages det når barna er 9 måneder. Jo tidligere hørselstapet oppdages, jo bedre muligheter har man for kommunikasjon og språkutvikling fra starten av, sier Laugen.
Fagkonferansen «Hørselstap og psykiske lidelser» arrangeres av Statped Midt og Regionale enheter for hørsel og psykisk helse ved Tiller DPS og BUP Saupstad.