Det er i liten grad forsket på psykisk helse blant døve og hørselshemmede. Nå får flere tusen voksne hørselshemmede tilsendt undersøkelsen «PsykHør». Den skal brukes til å forbedre helsetjenestene – og gi viktig innsikt i hvordan deltakernes hverdag er.
Hørselshemmede er like forskjellige som mennesker uten sansetap, og takler utfordringene i livet ulikt. Det finnes ikke egne psykiske plager som bare rammer de som hører dårlig. Det kan likevel være krevende å leve med en sans som ikke fungerer som den skal.
Et mer tilrettelagt samfunn krever fakta og kunnskap
Kathrin Steffen har hatt mange samtaler med døve og hørselshemmede under arbeidet med undersøkelsen «PsykHør». Hun leder kompetanseenheten i Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH). Tjenesten gir behandling til hørsels- og synshemmede fra hele Norge.
«Å leve med en sans som ikke fungerer kan påvirke både den fysiske og psykiske helsen. Mange som er født døve har ingen andre erfaringer og syns ikke det er et tap å ikke høre, mens andre som mister hørselen senere i livet kan oppleve stor sorg over tap av funksjon», sier Steffen.
Mange hørselshemmede møter et samfunn som er lite tilrettelagt. Hørsel og syn er viktige fjernsanser som har mye å si for kommunikasjon, orienteringsevne, og er viktige signalsystemer for å varsle oss om farlige situasjoner. Eksempler kan være: At bussen plutselig stopper og all informasjon bare blir gitt over høyttaleren. At det ikke er tilgang til tegnspråktolker eller tekniske hjelpemidler i møte med helsevesen eller i skolen. At arbeidslivet er for dårlig tilrettelagt for hørselshemmede.
Alt dette kan påvirke den psykiske helsen negativt. Å miste informasjon kan skape usikkerhet og være svært slitsomt. Det kan gi følelsen av å være utenfor.
Vi vet for lite om psykisk helse hos hørselshemmede
Når en av sansene ikke fungerer normalt, kan stressbelastningen øke så mye at det fører til både kroppslige og psykiske helseplager.
«Vi har allerede solid norsk forskning som dokumenterer tydelig at synshemmede har økt forekomst av depresjon, angst, høyere grad av ensomhet, mobbing og det å være utsatt for traumer av ulik art. En slik undersøkelse er aldri gjennomført blant døve og andre hørselshemmede. Myndighetene og helsetjenesten vil ha nytte av svarene som kommer», forteller prosjektleder Steffen.
Hvor mange som rammes av psykiske plager og lidelser, og hvor mange som ikke får den helsehjelpen de trenger – er basert på antagelser og ikke sikker kunnskap. Dette er noe forskerne ønsker å finne ut av.
PsykHør-undersøkelsen skulle egentlig vært lansert i fjor. Prosjektet ble utsatt til nå i høst, på grunn av mye jobbing med en omfattende tegnspråkversjon på video.
Omfattende tegnspråkversjon er tilgjengelig
Prosjektleder Kathrin Steffen er spent på hvor mange som vil delta og svare på alle spørsmålene i undersøkelsen. For at resultatet skal blir vitenskapelig solid og virkelig få påvirkningskraft på politikere, helsevesen og samfunnet, er det best med så mange svar som mulig.
«I tillegg til skriftspråkversjonen har vi laget en versjon på tegnspråk, som er noe av grunnen til hvorfor prosjektet ble utsatt. Den store jobben med å lage gode videoer til hvert spørsmål er nødvendig, og vi er glade for det gode samarbeidet med Døves Media», tilføyer Kathrin Steffen.
Samtlige spørsmål og svarmuligheter er oversatt. Tegnspråk vil sikre en korrekt oppfattelse av spørsmålene, og forhåpentligvis bidrar til å senke terskelen for deltagelse i undersøkelsen.
Helt trygt å delta – og viktig
Undersøkelsen er altså tilrettelagt for at alle hørselshemmede skal kunne delta på like vilkår. Spørsmålene handler blant annet om livskvalitet, psykiske plager, bruk av hjelpemidler og tolketjenester, mobbing, arbeidsliv og behov for psykiske helsetjenester.
«PsykHør» er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse, Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund.
«Flere tusen medlemmer vil få en e-post med informasjon og lenke til den digitale undersøkelsen. Den kan svares på PC, nettbrett og mobil. Vi anbefaler PC for de som vil bruke tegnspråkversjonen. Medlemmer som ikke er oppført med e-post vil få en skriftlig undersøkelse på papir i posten, med svarkonvolutt. Døve som ikke er medlemmer i NDF vil også få muligheten til å svare, forteller Steffen.
Men er det helt trygt å svare på disse spørsmålene? Det kan føles veldig personlig?
«Ja, det er helt trygt. Vi får ikke vite hvem som svarer hva. Det blir laget en tilfeldig kode, ingen blir spurt om navn. Resultatene blir lagret på en sikker data-server. Undersøkelsen er altså helt anonym, også for de som ikke har e-post og sender svarene i konvolutt», forsikrer prosjektlederen.
Forskning kan forbedre samfunnet
Svarene fra PsykHør vil gi viktig innsikt i hvilke helseutfordringer mennesker med nedsatt hørsel møter i dagliglivet. Resultatene kan bidra til bedre helseforebyggende tiltak, mer tilrettelegging av offentlige rom og arbeidsplasser, sette fokus på tilgang til og opplæring i tegnspråk og tekniske hjelpemidler.
Resultatene vil også gi mennesker som er døve eller lever med nedsatt hørsel en mulighet til å fortelle politikere, helsearbeidere og andre hvilke utfordringer de strever med, og hva som skal til for å bedre situasjon.
«Dette er en stor mulighet for hørselshemmede og døve i Norge til å påvirke samfunnet vårt. Det er viktig å delta», sier Steffen engasjert.
Du kan lese mer om undersøkelsen PsykHør her.