Døve, hørselshemmede og døvblinde har lovfestet rett til tolk. Svært mange nordmenn er avhengige av tolk for å kunne holde seg i jobb, delta i aktiviteter, følge opp barna i skolen og delta i samfunnet. Det siste året har over 10 000 tolkeoppdrag vært udekket. Nå flykter tolkene fra yrket.
Mennesker med sansetap benytter seg av ulike former for tolking. Det kan være tegnspråktolking, skrivetolking eller taktil tolking. I Norge utdannes tolker for hørselshemmede, døve og døvblinde gjennom en bachelor i tegnspråk.
Dette er en solid utdannelse som gir kompetente tolker. Men tegnspråktolkene vil ikke lenger være tolker. Ikke fordi de ikke trives – men fordi det ikke er mulig å leve av lønnen som tolk. Tegnspråktolkene er underbetalt. Flere sliter med å få boliglån, fordi de ikke har fast stilling. Og nå skjer det en flukt fra yrket. Som en konsekvens av dette har altså over 10 000 tolkeoppdrag vært udekket det siste året.
Livsnødvendig ressurs – ikke et «fint tilbud»
Tolkemangel begrenser hørselshemmede, døve og døvblindes ytringsfrihet og mulighet til å delta i samfunnet, også på helt grunnleggende områder som helse, familieliv og arbeid.
Språk gir tilhørighet, fellesskap og mening. Språk er bærer og formidler av identitet og kultur. Språk er avgjørende for å kunne delta i samfunnet. Spesielt for døve er det bare et fåtall i Norge som kan norsk tegnspråk. Derfor er tolkene så vesentlige for at døve skal kunne delta i familieliv, i utdanning, i jobb, i fritid, i politikk.
Mange døve har tegnspråk som morsmål. Tegnspråk er et genuint norsk språk som er en del av det språklige mangfoldet i Norge. Noen døve og hørselshemmede har norsk talespråk som morsmål og bruker skrivetolking som sin foretrukne tolkemåte. For døvblinde trengs det taktil formidling av kommunikasjonen.
En vesentlig forskjell på hørende og døve er at hørende kan lære nye talespråk. Er du døv kan du ikke velge å bruke andre språk. Er du døv må du ha en tolk tilgjengelig.
Alt starter med tilgang til språk. Er du døv eller lever med nedsatt hørsel, er du avhengig av tilgang til tolk. Dette starter i barnehagen og fortsetter gjennom hele utdanningsløpet. Hørselshemmede har i realiteten færre muligheter for utdannelse enn hørende på grunn av manglende tilgang til tolk. Hørselshemmede har mindre tilgang til informasjon fra skole, helsevesen og øvrig samfunn enn hørende.
Traumatiseres av hverdagshendelser
Her er et eksempel fra virkeligheten: Tenk deg at du er innkalt til time ved ditt lokale sykehus. Du vet ikke helt hva du skal. Det var ikke mulig å få tak i tolk. Når du forlater sykehuset, har du et snitt og noen sting i lysken. Du vet ikke helt hvorfor. Helsepersonalet kunne ikke kommunisere godt nok med deg, slik at du kunne forstå hensikten med inngrepet.
Dette er en sann historie fortalt av en av våre pasienter, ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse, NBSPH. Hørselshemmede, døve, døvblinde og synshemmede med psykisk lidelse kommer til NBSPH. Vi foretar ikke biopsier av lymfekjertler som i eksemplet over, men vi møter pasienter som ofte har opplevd slike situasjoner uten tolk tilstede, og uten mulighet til å forstå hva som skjer med dem.
NBSPH finnes fordi mennesker med sansetap skal ha likeverdig tilgang til behandling i psykisk helsevern som seende og hørende har. Personer med sansetap har ingen særskilte psykiske lidelser, men de rammes oftere enn andre av angst og depresjon.
Mange traumatiseres av hverdagsopplevelser. Som å ikke forstå hva som foregår, eller å ikke være i stand til å gjøre seg forstått. Hva gjør du når faren din faller om med hjertestans og du ikke kan få ringt 113? Det er godt dokumentert at utenforskap gir økt sårbarhet for psykisk lidelse. Og uten tolker så øker faren for utenforskap; falle ut av jobb, ikke kunne delta i aktiviteter, ikke kunne følge opp barna.
Vi frykter flere med psykiske lidelser
På NBSPH risikerer vi nå at vi ikke får tolker. Vi har faste tolker tilknyttet vår virksomhet. De fleste av dem jobber som frilansere.
Dette er det mulig å gjøre noe med. Tolkene finnes, og de har solid utdannelse. Det er imidlertid så dårlige lønns- og arbeidsvilkår, at det nå ikke lenger er mulig å livnære seg som tegnspråk- eller skrivetolk.
Lønnen har stått stille i mange år. Ingen andre ville funnet seg i dette. Døve og hørselshemmede har en lovfestet rett til tolk. Da må insentivet som bidrar til at tegnspråktolker er tilgjengelig også justeres slik at dette er et yrke det er mulig å leve av.
Ved NBSPH møter vi mye av konsekvensen av språklig utenforskap. Et sammenbrudd i tilgang til tolk vil medføre økt marginalisering, manglende tilgang til livsnødvendig informasjon og psykiske lidelser for mange.
Norges døveforbund har lørdag 14.oktober en markering utenfor Stortinget med krav om tilgjengelige tolker utover det som dekkes i dag.
Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse ønsker å støtte demonstrasjonen fordi vi ser at konsekvensene av tolkemangel medfører et utenforskap som øker sårbarheten for psykisk lidelse.