Hvordan behandler vi familier hvor vold er en del av hverdagen? Når foreldre begår overgrep mot hverandre eller barna? Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) samlet fagfolk fra hele landet til seminar om dette vonde og viktige temaet.
Ordet «vold» kan tolkes ulikt fra person til person. Det finnes flere definisjoner for når oppførsel og handlinger er voldelige. I boken «Meningen med volden» beskriver psykolog Per Isdal vold slik:
«Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»
Et brudd på hva et kjærlighetsforhold skal være
Psykologspesialist Ingunn Rangul Askeland har i mange år jobbet som terapeut med voksne menn og kvinner som utøver vold mot partner og barn. I dag jobber hun i Alternativ til Vold (ATV), som er et behandlingstilbud til voksne som utøver vold, og voksne og barn som lever med vold i familien eller har vært utsatt for vold.
«Mange voldsutøvere setter seg selv i en offerrolle og mener det er ‘den andre’ som maser, kjefter og er fysisk i forholdet», fortalte hun under fagdagene.
Hun mener terapeuter og behandlere i psykisk helsevern må undersøke nøye hva som ligger i sakene som kommer til dem – med tanke på å avdekke mulig vold og overgrep. Mange barn opplever at den som skal beskytte dem også er den som skremmer dem. Barna gjør mye for å forsøke å ta vare på seg selv, samtidig som de føler ansvar og kjærlighet for den som utsetter dem for utrygghet og fare.
Statistikken viser at det utvilsomt er menn som i størst grad utøver vold mot kvinner. Av de 2 278 personene som bodde på krisesentrene i 2025, var 2 034 kvinner og 226 menn. Statistikk fra Bufdir i 2025.
ATV hjelper personer som utøver vold i familien slik at de slutter å bruke vold og kan utvikle seg til trygge og omsorgsfulle partnere og foreldre. De som har vært utsatt for vold skal få hjelp slik at de kan få et liv uten vold og dens ettervirkninger. Du kan lese mer om det landsdekkende behandlingstilbudet ved Alternativ til vold her.
Hjelper barna med å forklare seg
Statens barnehus er for barn og ungdom hvor det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep. Barn kan både oppleve vold – og selv være utøvere av vold mot andre barn.
Siden opprettelsen av barnehusene i 2007 har mye endret seg i hvordan man snakker med og avhører barn som kan ha opplevd vold. Flere kjente saker i nyere norsk historie har vist at barn i stor grad lar seg påvirke til å svare slik de tror etterforskerne «vil» at de skal svare. Spesialistene ved Statens barnehus styrker rettssikkerheten til barn og familier, og tilrettelegger for trygge rammer rundt avhør og innhenting av informasjon ved mistanke om vold.
Psykologspesialistene Wenche E. Johansen og Ragna Erdal-Aase fortalte hvordan de jobber for at barn og ungdom kan få forklare seg så åpent og fritt som mulig. De jobber i team med blant andre spesialutdannede politietterforskere og fagfolk fra barnevernet i avhørssituasjoner på barnehuset.
«Det kan være barn som har opplevd overgrep, har opplevd et ran eller har gjort noe selv», fortalte Erdal-Aase.
Psykologspesialistene møter tegnspråklige barn og andre med kommunikasjonsutfordringer i sin hverdag. Da sikres samtalene ved bruk av tolker og annen tilrettelegging for å skape en trygg situasjon for barn og foreldre.
Å behandle de mest voldelige
Øyvind Lockertsen er forsker ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst. Han har mer enn ti års klinisk erfaring som sykepleier ved akuttpsykiatriske avdelinger.
Sikkerhetspsykiatri er fagfeltet som sørger for utredning og behandling av pasienter som har alvorlig sinnslidelse og samtidig svært aggressiv eller voldelig atferd. Disse pasientene får ofte døgninnleggelse i de regionale eller lokale sikkerhetspsykiatriske avdelingene i Norge.
Han brukte tid på å definere hva vold egentlig er, noe som er viktig for å ha et språk om vold og kunne behandle både overgriper og offer. Lockertsen jobber med vurdering og håndtering av voldsrisiko innen psykiatrisk behandling.
De aller fleste pasienter er ikke aggressive eller voldelige. Men: En liten gruppe står for mange hendelser innen sikkerhets- og fengselspsykiatrien. Det er en krevende gruppe pasineter å jobbe med.
«Vold er noe som oppstår i relasjonen mellom mennesker. Det viser seg mer og mer tydelig at det er viktig at personell viser selvregulering. At vi tenker etter hvordan vi, som skal ta vare på og behandle voldsutøvere, selv reagerer og framstår», sa Lockertsen.
Forskning viser viktigheten av både tydelighet og grensesetting mot pasienter som kan vise voldelige tegn. Lockertsen sier samtidig at empati, høflighet og innlevelse fra behandlere og ansatte virker mot aggresjon og voldelige episoder.
Mennesker med hørsels- og synstap mer utsatt for vold
Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse skal gi et tilbud innen psykisk helsevern til mennesker med hørsels- og synstap som er like godt som det den øvrige befolkningen får. Årets fagdager for våre behandlere og fagfolk handlet om «vold i nære relasjoner».
Hvert år får flere hundre barn, ungdommer, voksne og familier med sansetap tilbud om terapi og oppfølging i Oslo, eller ved de regionale tilbudene i Bergen, Trondheim og Tromsø. For å gi god behandling er det svært viktig med solid kunnskap om hvordan livet med sansetap er.
Kathrin Steffen, leder for kompetanseenheten ved NBSPH, og forsker og psykolog Jacob Espenes har i flere år jobbet med PsykHør, en stor undersøkelse om hørselshemmede i Norge. Selv om de vitenskapelige artiklene ikke er publisert ennå, kunne de vise foreløpige funn blant de nær 800 voksne menneskene med hørselstap som har deltatt i undersøkelsen.
Døve og mennesker med nedsatt hørsel rapporterer at traumatiske hendelser skjer dem i større grad enn i «normalpopulasjonen», altså den generelle befolkningen. Dette gjelder både fysiske og seksuelle overgrep.
Den tidligere undersøkelsen «Synstap og psykisk helse» viser at det også er større forekomst av seksuelle overgrep og opplevd vold blant mennesker med synstap enn ellers i befolkningen.
Hvem kan du kontakte om du opplever vold?
Om du opplever vold eller overgrep skal du kontakte politiet. Særlig når din og dine barns trygghet, liv og helse er i umiddelbar fare. Du kan også ringe, sende SMS eller bruke teksttelefon til nød-telefon for døve og hørselshemmede: Nødnummer 1412.
Det finnes mange ulike hjelpetilbud for deg som blir utsatt for vold og overgrep. Disse har dessverre ingen tegnspråklige personer som besvarer din henvendelse, men kan kontaktes gjennom NAV tolketjenesten på nav.no/tolkebestilling. Da kan du bruke tegnspråk til videotolker, som oversetter til de som jobber i hjelpetjenestene.
Akutt tolkevakt: Tolketjenesten har en beredskap ved akutt behov for tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde. Ring eller send SMS til nummer: 99 48 18 10
Flere tjenester har også anonym chat, der du kan skrive og be om råd og hjelp. Her er noen hjelpetjenester du kan snakke eller skrive med:
- Vold- og overgrepslinjen, en døgnåpen tjeneste på telefon: 116 006. Du kan skrive og chatte med dem på nettstedet: volinjen.no
- Mental Helse på telefon 116 123. Du kan skrive og chatte med hjelpetilbudet på nettstedet: mentalhelse.no
- Kirkens SOS på telefon: 22 40 00 40. Du kan skrive og chatte med dem på kveldstid på nettstedet: kirkens-sos.no
- Du kan finne hjelpetilbud nær deg og stille spørsmål anonymt på nettstedet: dinutvei.no