I en fersk doktoravhandling har forsker Christiane Lingås Haukedal undersøkt helserelatert livskvalitet blant hørselshemmede barn. Mange foreldre forteller om lite hjelp til barnas språkutvikling.
Forskeren forsvarte sin avhandling, som heter ”Livskvalitet blant hørselshemmede barn”, foran norske og internasjonale professorer og publikum på Universitetet i Oslo i dag.
Haukedal har skrevet flere artikler hvor hun undersøker både hvordan foreldre opplever barnas livskvalitet og hvordan barna selv beskriver sin livskvalitet. Så har hun sett på hvilke likheter og forskjeller det kan være i livskvaliteten mellom normalthørende barn og hørselshemmede barn.
«Barn som har hørselstap har i flere tidligere studier blitt funnet å ha lavere livskvalitet enn barn med typisk hørsel. Vi ønsket derfor å undersøke hvor stor rolle språkferdigheter spiller i denne sammenhengen», forteller forskeren.
Til sammen har flere hundre barn mellom fem og tolv år og deres foreldre bidratt til forskningen.
Lite rådgivning for foreldrene
Selv om barna har tilgang til tekniske hjelpemidler i hverdag og skole, forteller foreldrene at de ikke har fått god oppfølging av hvordan de kan styrke barnas språkferdigheter, utenom hvordan bruke tekniske hjelpemidler til kommunikasjon. De har altså fått lite råd og hjelp til det som ikke handler om Cochleaimplantatet, høreapparat, mikrofoner og lignende.
En femtedel av foreldrene til barn med CI, og mer enn halvparten av foreldrene til barn som bruker høreapparat, forteller at de ikke har fått slik rådgivning eller kursing i årene etter at barna fikk påvist hørselstap.
I denne forskningen har Haukedal ikke undersøkt hvordan det står til i gruppen barn som er tegnspråkbrukere.
«Vi ønsket å se nærmere på sammenhengen mellom språkferdigheter og livskvalitet. På tidspunktet vi startet prosjektet var det ingen normerte tester for tegnspråk, og vi kunne derfor ikke undersøke tegnspråkferdigheter hos barna som deltok. Det var også få barn i denne aldersgruppen som hadde tegnspråk som sitt førstespråk, de fleste brukte talespråk, eventuelt med støttetegn.» forklarer Haukedal.
Sliter med det sosiale og i skolen
Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som opereres inn i hodet. Gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan det gi døve og sterkt hørselshemmede mulighet til å tolke signaler og oppfatte lyd. Undersøkelsen viser at barna med CI opplever mindre livskvalitet både i det sosiale livet på fritiden og i skolen enn barn uten hørselstap.
Det kan si noe om hvor viktig det er å avdekke hørselshemming tidlig i barnas liv, sier Haukedal:
«Mange av barna som bruker CI i denne studien er født før 2008, da det ble innført hørselsscreening, så noen av de kan nok ha blitt oppdaget senere enn det de ville ha blitt i dag og derfor fått CI senere. Vi vet at tilgangen til hørsel og CI er viktig å få tidlig i livet, da det betyr mye for hvor godt man hører, hvor godt man forstår og hvordan man kan bruke talespråket.»
Viktig forskning på et viktig felt
Det er gjort ganske lite forskning på hørselshemmede barn og deres liv i det hørende samfunnet. Derfor er det store arbeidet Christiane Lingås Haukedal har gjort de siste årene spesielt viktig for å bedre oppfølgingen av barn og unge med hørselstap. Forskeren håper resultatene kan føre til at barns hørselshemming blir oppdaget tidligere. Og at gode tiltak blir satt inn tidligere:
«Jeg håper denne forskningen kan være med på å bidra til et oppdatert bilde av hvordan barn som har hørselstap har det. De fleste har det ganske bra og har en livskvalitet som ligner den vi ser hos barn med typisk hørsel. Likevel ser vi at de som strever med kommunikasjon har lavere trivsel enn andre. Å hjelpe dem til bedre kommunikasjon, vil derfor være en av flere måter å bedre livskvalitet for barn som har hørselstap.»