En KI-generert illustrasjon av et øye og et øre med ulike kanaler inn i hjernen.

Når øret hører og øyet ser – men hjernen ikke klarer å tolke sanseinntrykket

Hvordan kan tester vise bra hørsel, mens barnet likevel ikke klarer å oppfatte eller forstå det som blir sagt? Hvordan kan synstester vise et friskt øye – mens barnet ikke klarer å tolke det han eller hun ser? Det kan handle om to mindre kjente tilstander.

I løpet av to lærerike fagdager samlet NBSPH fagfolk på hørsels- og synstilstander som er mindre kjente blant helsepersonell og i viktige støttefunksjoner for barn og unge. I de spesialiserte forsknings- og behandlingsmiljøene øker kunnskapen om Auditive prosesseringsvansker og Hjernerelaterte synsvansker for hvert år.

Auditive prosesseringsvansker (APD)

APD er et samlebegrep for problemer i hørselsbanene fra hjernestammen inn til de sentrale områdene i hjernen. Vanlige hørselstester med lytting til toner kan vise normale resultater, men barnet eller ungdommen sliter med å forstå og oppfatte tale og lyder. Det skjer noe feil på veien mellom øret og sentrene i hjernen som tolker lyd, i det som kalles hørselsbanene.

Audiofysiker Lorents Peter Aarsnes, Rikshospitalet foreleser fra podiet.
Audiofysiker Lorents Peter Aarsnes, Rikshospitalet, forklarer hvordan APD kan påvirke oppfattelsen av lyd og tale.

Audiofysiker Lorents Peter Aarsnes og audiopedagog Charlotte Caspari fra Rikshospitalet, og nevropsykolog Jude Nicholas fra Haukeland sykehus, har jobbet mye med barn med APD. Det har gjennom flere år blitt forsket på denne tilstanden, eller lidelsen, men helt klare svar på hva som skjer har vi ikke.

Noen kjennetegn kan være:

  • Oppfatter tale greit i rolige lyttesituasjoner
  • Anstrenger seg, eller klarer ikke å oppfatte i krevende situasjoner som friminutt på skolen, i lunsjen eller gymtimen
  • Det kan gi veldig varierende utslag, fra det håndterbare til noe som er svært hemmende for sosial deltakelse og læring i skolen

APD kan ha fellestrekk og opptre samtidig med andre kjente funksjonsforstyrrelser som språkvansker, dysleksi og oppmerksomhetsvansker (ADD/ADHD).

Vil du vite mer om APD? Les mer her.

Hjernerelaterte synsvansker hos barn (CVI)

CVI er vansker som ikke nødvendigvis kan forklares av skader eller mangler ved øyet. Det jobbes internasjonalt for å lage en enhetlig praksis for identifisering og kartlegging av CVI. Dette er en funksjonsbeskrivelse, ikke en diagnose. Det kan være vanskelig å skille. Enkelt sagt kan man si at en diagnose er å finne ut hva som er uhelse eller sykdom, for så å gi behandling. En funksjonsbeskrivelse er mer å jobbe med hvilke muligheter du har til fullverdig deltakelse i skole og livet rundt. Altså å lete etter andre styrker som kan kompensere for vansken du lever med.

Øyelege Sigrid Aune de Rodez Benavent fra Oslo universitetssykehus viser en illustrasjon av et hode og hvordan hjernen tolker synsinntrykk.
Øyelege Sigrid Aune de Rodez Benavent fra Oslo universitetssykehus foreleste om hva slags vansker CVI kan skape hos et barn.

Når det blir påvist CVI kan viktige tiltak være:

  • Lette eller optimalisere synsrest
  • Endre omgivelser
  • Hjelpemidler
  • Ikke-visuelle strategier, som det å bruke hender, fingre og den taktile sansen til å orientere deg når synet ikke fungerer normalt

Øyelege Sigrid Aune de Rodez Benavent fra Oslo universitetssykehus/Statped og professor Kristine Stadskleiv ved Institutt for spesialpedagogikk beskrev den omfattende prosessen som kreves for å avdekke om et barn har hjernerelaterte synsvansker.

Undersøkelsene foregår blant annet med semistrukturert spørreskjema tilpasset alder, nevropsykologiske tester og ulike synsundersøkelser. Noen av undersøkelsene kan være krevende for mindre barn, fordi de tar lang tid og krever mye av et barns konsentrasjon.

Vil du vite mer om CVI? Les mer her.