Koronaen stopper ikke pasientbehandling i NBHP

Vi ser ryggen til en ansatt i NBHP som snakker med flere på skjerm.

Mange viktige helsetilbud ble kraftig redusert da Norge ble stengt ned i mars i fjor,  for å stanse spredningen av koronaviruset.  Lærdommen har vært at det er spesielt viktig å opprettholde tilbudet i psykisk helsevern når usikkerheten i samfunnet brer om seg. Les mer Koronaen stopper ikke pasientbehandling i NBHP

Vi utvider NBHP: Synshemmede får endelig et behandlingstilbud

Seksjonsleder Hege Saltnes holdt foredrag om synshemmedes manglende helsetilbud for Blindeforbundet i juni 2018.
Seksjonsleder Hege Saltnes holdt foredrag om synshemmede og psykisk helse under et idèverksted i Blindeforbundet for to år siden.

I over 40 år har det eksistert et behandlingstilbud for hørselshemmede, døve og døvblinde med psykisk lidelse. Synshemmede og blinde har aldri hatt et lignende sted å søke spesialisert behandling. Det gjør vi noe med nå. Les mer Vi utvider NBHP: Synshemmede får endelig et behandlingstilbud

Hørselshemmede barn får lite språkoppfølging

Barn sitter på gulvet og ser på lærer som holder opp bok
Bilde: CDC/Unsplash

I en fersk doktoravhandling har forsker Christiane Lingås Haukedal undersøkt helserelatert livskvalitet blant hørselshemmede barn. Mange foreldre forteller om lite hjelp til barnas språkutvikling.

Les mer Hørselshemmede barn får lite språkoppfølging

Vanlige bekymringer og strev – eller psykisk lidelse?

Kvinne ser tankefullt ut av vindu
Foto:Krogstad/nbhp.no

Det har vært mye snakk om psykisk sykdom og helse de siste årene. Det er viktig å skille mellom de vanlige reaksjonene vi får av belastninger i hverdagen og det å ha en psykisk lidelse. Særlig nå i koronasituasjonen. Les mer Vanlige bekymringer og strev – eller psykisk lidelse?

Hva er angst?

Å bli redd er en grunnleggende reaksjon vi mennesker har. Er vi veldig redde føler vi frykt. Det er en følelse som setter i gang kroppens alarm. Når alarmen går utløser den kroppens forsvar. Vi skal beskytte oss mot det som er farlig. Alarmreaksjonen er nødvendig for at vi ikke skal bli skadet eller utsatt for alvorlig fare.

Frykt har hatt en veldig viktig funksjon i menneskets utvikling. Tenk deg tilbake til steinalderen da menneskene bodde i huler. Hvis vi ikke hadde reagert på faresignaler så ville vi ikke overlevd. Slik som lyden av farlige dyr eller lukten av brann i en skog. Frykt reddet liv. Og nå når vi er truet av koronavirus så hjelper frykten oss til å gjøre de viktige tingene. Vi vasker hendene, vi holder avstand og vi holder oss hjemme. Frykten holder oss rett og slett trygge.

Frykt aktiverer kroppen vår gjennom stress-systemet. Noe av det første vi merker er økt puls og hjertebank. Pusten går raskere og dypere. Begge deler for å gjøre kroppen klar til å forsvare seg. Hormonsystemet pumper ut masse adrenalin og gjør kroppen klar til å handle på det som er farlig. Økt hjertebank og økt pusting gjør at mer oksygen pumpes ut i muskulaturen. Sånn blir musklene forberedt til at vi må flykte eller slåss hvis vi må. Hvis vi blir angrepet av et vilt dyr så trenger vi alle kreftene våre.

Fryktreaksjonen vil raskt roe seg hvis vi får oversikt: ”Nei dette var ikke så farlig likevel”. Hormonene slutter å pumpe rundt. Hjertet og pusten roer seg ned til det normale.

Angst er naturlig frykt som har løpt løpsk. Kroppen har et begrenset utvalg av reaksjoner og kan derfor utløse samme dramatiske respons i langt mindre farlige situasjoner. For eksempel stress knyttet til arbeidsliv, eller stress knyttet til grubling.

Mens man i ekte farlige situasjoner har bruk for full fysisk alarmberedskap, så kan kroppen overreagere i mange andre situasjoner. Hverdagsstress som medfører full kroppslig alarm er et eksempel på at kroppen er litt dum og ikke klarer å skille mellom virkelig farlige og ikke så farlige situasjoner.

Hvis denne reaksjonen ikke returnerer til det normale, eller utløses i situasjoner som egentlig ikke er farlige, så kalles det angst. Og angst kan bli så alvorlig at det trengs behandling.