Hva er angst?

Å bli redd er en grunnleggende reaksjon vi mennesker har. Er vi veldig redde føler vi frykt. Det er en følelse som setter i gang kroppens alarm. Når alarmen går utløser den kroppens forsvar. Vi skal beskytte oss mot det som er farlig. Alarmreaksjonen er nødvendig for at vi ikke skal bli skadet eller utsatt for alvorlig fare.

Frykt har hatt en veldig viktig funksjon i menneskets utvikling. Tenk deg tilbake til steinalderen da menneskene bodde i huler. Hvis vi ikke hadde reagert på faresignaler så ville vi ikke overlevd. Slik som lyden av farlige dyr eller lukten av brann i en skog. Frykt reddet liv. Og nå når vi er truet av koronavirus så hjelper frykten oss til å gjøre de viktige tingene. Vi vasker hendene, vi holder avstand og vi holder oss hjemme. Frykten holder oss rett og slett trygge.

Frykt aktiverer kroppen vår gjennom stress-systemet. Noe av det første vi merker er økt puls og hjertebank. Pusten går raskere og dypere. Begge deler for å gjøre kroppen klar til å forsvare seg. Hormonsystemet pumper ut masse adrenalin og gjør kroppen klar til å handle på det som er farlig. Økt hjertebank og økt pusting gjør at mer oksygen pumpes ut i muskulaturen. Sånn blir musklene forberedt til at vi må flykte eller slåss hvis vi må. Hvis vi blir angrepet av et vilt dyr så trenger vi alle kreftene våre.

Fryktreaksjonen vil raskt roe seg hvis vi får oversikt: ”Nei dette var ikke så farlig likevel”. Hormonene slutter å pumpe rundt. Hjertet og pusten roer seg ned til det normale.

Angst er naturlig frykt som har løpt løpsk. Kroppen har et begrenset utvalg av reaksjoner og kan derfor utløse samme dramatiske respons i langt mindre farlige situasjoner. For eksempel stress knyttet til arbeidsliv, eller stress knyttet til grubling.

Mens man i ekte farlige situasjoner har bruk for full fysisk alarmberedskap, så kan kroppen overreagere i mange andre situasjoner. Hverdagsstress som medfører full kroppslig alarm er et eksempel på at kroppen er litt dum og ikke klarer å skille mellom virkelig farlige og ikke så farlige situasjoner.

Hvis denne reaksjonen ikke returnerer til det normale, eller utløses i situasjoner som egentlig ikke er farlige, så kalles det angst. Og angst kan bli så alvorlig at det trengs behandling.

Hva skjer med vår psykiske helse under epidemier?

En eldre mann står med munnbind på T-bane i Kina.

Koronaviruset har skapt store utfordringer for økonomien, helsevesenet og trygghetsfølelsen vår. For de fleste av oss har de siste månedene vært en helt ny erfaring. Vi vet likevel fra tidligere epidemier en del om hvilke psykiske helseplager vi kan få. Og hvordan vi kan jobbe med å holde oss psykisk friske.

Les mer Hva skjer med vår psykiske helse under epidemier?

Er det noe du lurer på? Om Koronasituasjonen? Har du andre bekymringer?

Vi har alle bekymringer om helse og trygghet i disse dager. Det kan være ekstra krevende for døve og hørselshemmede å få god informasjon. Eller å ha noen å snakke med.

Derfor kan du fra nå av kontakte oss på videotelefon. Da får du noen å snakke med. Du kan også få svar på dine spørsmål om Koronaviruset og få hjelp til å kontakte andre viktige helsetjenester. Vi kan tegnspråk.

Du må ha programmet ”T-meeting” installert.
Da bruker du SIP-nr. 04 06 14 70 25.
Videotelefonen er åpen kl. 09-15 mandag-fredag.

Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse skal gjøre så godt som vi kan for å gi god informasjon. Det kan bli noe ventetid for å komme gjennom.
Ta vare på deg selv, husk å vaske hender og holde avstand til andre folk.

Du kan lese mer om nyheter, oppdaterte tall, informasjon og råd om koronaviruset på Folkehelseinstituttets temaside. 

Å leve med tinnitus – kurs

Viser en mann som har ubehag med en lydbølge inne i hodet.
Illustrasjon: Krogstad/nbhp.no

 

Vi starter nytt kurs i mestring av tinnitus for hørselshemmede våren 2020. OBS! Kurset ble stanset på grunn av koronasituasjonen og starter opp igjen tirsdag 25. august 2020. Kurset er fullt.

Les mer Å leve med tinnitus – kurs

Karis penner

Hun blar i de mange minnebøkene sine. Kari har levd et langt liv med sterkt redusert syn, hørselstap og etterhvert dype depresjoner. Hun har funnet sin måte å klare seg på. Hun har gått lengre enn rundt jorda. Hun har 10900 penner på loftet.

(Du kan se video av hele artikkelen på tegnspråk nederst i teksten.)

Les mer Karis penner