En stor forskningsoversikt viser at hørselshemmede barn og unge som gruppe gjør det dårligere enn sine jevnaldrende i den vanlige skolen. Forskerne mener vi nå må satse mye mer på å sørge for faktisk inkludering av døve og hørselshemmede i skolen. Og minst like viktig: I barnehagen.
– Jeg vil slå i hjel myten om at alt er greit i barnehagen, at det er i skolen problemene begynner. Det stemmer ikke, hørselshemmede og døve barn begynner å falle utenfor allerede fra første dag i barnehagen, sier Patrick Kermit, forsker ved NTNU Samfunnsforskning.
Kermit har samlet forskning og vitenskapelige rapporter fra hele Norden for å granske læringsmiljøet og de sosiale vilkårene barn og unge med hørselshemninger har i skolen. Dette har forskeren gjort på oppdrag for Hørselshemmedes Landsforbund.
Blir utslitte av alt strevet
I følge rapporten har skoler og barnehager opplegg som i stor grad er laget for typiske elever, og at gode tiltak for å inkludere barn med delvis eller helt sansetap ikke blir gjennomført i stor nok grad. Hørselshemmede barn har et særlig behov for å utvikle språk i samhandling med de andre barna, uansett om det er talespråk, tegnspråk eller en kombinasjon av disse. Et viktig grunnlag for mestring av livet som hørselshemmet blir lagt allerede i barnehagen.
I tillegg blir hørselshemmede barn utmattet av støy og kan oppleve støy som rett og slett smertefullt. Både demping av støy og størrelsen på gruppene av barn som leker og lærer sammen er viktig. Og dette krever varig og felles innsats av elever, barnehagepersonell og lærere.
Rapporten viser at mange hørselshemmede strever konstant:
- Det er et strev å forstå de voksne
- Det er svært krevende å henge med i samtaler med andre elever
- Mange skammer seg over utfordringene sine og later som de forstår, svarer vagt på spørsmål eller snakker om noe annet for skjule at de ikke henger med
- Hørselshemmede barn blir utslitte av å stadig måtte passe på at tekniske hjelpemidler, plassering av pulter, lærerens måte å kommunisere på er slik at de får det best i skolen. Det er et enormt ansvar å måtte ta for et barn.
På tide å få til bedre inkludering i virkeligheten
En av mange forskere som har bidratt til rapporten er Ola Hendar, en av Sveriges fremste skoleforskere. Han mener det er på høy tid å finne ut HVORDAN skolen kan gjennomføre gode tiltak for hørselshemmede barn, og sørge for at de blir gjennomført i praksis. Slik at det ikke bare blir en god målsetning som er skrevet på et papir, eller hvor tilretteleggingen i hverdagen dabber av etterhvert. Barna blir utslitte av å stadig måtte be lærere om bruke mikrofon eller om å ta hensyn til hvordan klassen sitter, slik at det blir lettere å se hverandres ansikter. Han sier:
– Vi må sikre at hørselshemmede og døve får tilgang til et språklig tilpasset miljø. Vi må få inn en funksjon som fanger opp at det virkelig BLIR slik. For i dag er det avstand mellom det vi har bestemt skal skje, og oppfølgingen av at det virkelig blir gjennomført. Dette må knyttes nærmere sammen, slik vi får en systematisk oppfølging av kvaliteten på det vi gjør. Vi ser at barn og voksne rapporterer at tilpassingen ikke er tilgjengelig. Dette må vi gjøre bedre.
Hele rapporten ”Hørselshemmede barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole” kan du lese her.