Alle kan få psykiske vansker eller lidelser gjennom livet. Mennesker med sansetap kan likevel ha en ekstra sårbarhet for psykisk uhelse. Hverdag, skole og aktiviteter kan være strevsomt når du ser eller hører lite eller ingenting. Men hvordan foregår egentlig behandlingen du kan få ved NBSPH? Les mer Hva slags hjelp kan barn og unge med sansetap få når de opplever psykiske vansker?
Stikkord: psykisk helse
Faller ut av arbeidslivet når de mister synet
Færre synshemmede er i arbeid og flere på uføretrygd sammenlignet med befolkningen ellers. Særlig de som mister synet i voksen alder er utsatt for å falle utenfor arbeidslivet, viser forskning.
Les mer Faller ut av arbeidslivet når de mister synetSkal forske på hørselshemmede og døves psykiske helse
Det er i liten grad forsket på psykisk helse og behov for psykisk helsehjelp blant døve og hørselshemmede. Slik forskning kan gi bedre og mer tilpassede helsetjenester, og bidra til bedre psykisk helse. Det er på høy tid med en stor undersøkelse. Nå skjer det. Les mer Skal forske på hørselshemmede og døves psykiske helse
Koronaen stopper ikke pasientbehandling i NBHP
Mange viktige helsetilbud ble kraftig redusert da Norge ble stengt ned i mars i fjor, for å stanse spredningen av koronaviruset. Lærdommen har vært at det er spesielt viktig å opprettholde tilbudet i psykisk helsevern når usikkerheten i samfunnet brer om seg. Les mer Koronaen stopper ikke pasientbehandling i NBHP
Hva er angst?
Å bli redd er en grunnleggende reaksjon vi mennesker har. Er vi veldig redde føler vi frykt. Det er en følelse som setter i gang kroppens alarm. Når alarmen går utløser den kroppens forsvar. Vi skal beskytte oss mot det som er farlig. Alarmreaksjonen er nødvendig for at vi ikke skal bli skadet eller utsatt for alvorlig fare.
Frykt har hatt en veldig viktig funksjon i menneskets utvikling. Tenk deg tilbake til steinalderen da menneskene bodde i huler. Hvis vi ikke hadde reagert på faresignaler så ville vi ikke overlevd. Slik som lyden av farlige dyr eller lukten av brann i en skog. Frykt reddet liv. Og nå når vi er truet av koronavirus så hjelper frykten oss til å gjøre de viktige tingene. Vi vasker hendene, vi holder avstand og vi holder oss hjemme. Frykten holder oss rett og slett trygge.
Frykt aktiverer kroppen vår gjennom stress-systemet. Noe av det første vi merker er økt puls og hjertebank. Pusten går raskere og dypere. Begge deler for å gjøre kroppen klar til å forsvare seg. Hormonsystemet pumper ut masse adrenalin og gjør kroppen klar til å handle på det som er farlig. Økt hjertebank og økt pusting gjør at mer oksygen pumpes ut i muskulaturen. Sånn blir musklene forberedt til at vi må flykte eller slåss hvis vi må. Hvis vi blir angrepet av et vilt dyr så trenger vi alle kreftene våre.
Fryktreaksjonen vil raskt roe seg hvis vi får oversikt: ”Nei dette var ikke så farlig likevel”. Hormonene slutter å pumpe rundt. Hjertet og pusten roer seg ned til det normale.
Angst er naturlig frykt som har løpt løpsk. Kroppen har et begrenset utvalg av reaksjoner og kan derfor utløse samme dramatiske respons i langt mindre farlige situasjoner. For eksempel stress knyttet til arbeidsliv, eller stress knyttet til grubling.
Mens man i ekte farlige situasjoner har bruk for full fysisk alarmberedskap, så kan kroppen overreagere i mange andre situasjoner. Hverdagsstress som medfører full kroppslig alarm er et eksempel på at kroppen er litt dum og ikke klarer å skille mellom virkelig farlige og ikke så farlige situasjoner.
Hvis denne reaksjonen ikke returnerer til det normale, eller utløses i situasjoner som egentlig ikke er farlige, så kalles det angst. Og angst kan bli så alvorlig at det trengs behandling.